Kykladisk sivilisasjon
Kykladisk sivilisasjon (også kjent som kykladisk kultur og kykladisk periode) var en tidlig bronsealder-kultur på Kykladene i Egeerhavet, fra omtrent 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr.
Historie rediger
Den kykladiske kulturen i den sene neolittiske og tidlige bronsealderen er best kjent for sine flate kvinneidealer som var skåret ut av øyas rene, hvite marmor århundrer før den store, midtre bronsealderkulturen («minoisk kultur») dukket opp på Kreta i sør. Disse figurene har blitt plyndret fra gravene for å tilfredsstille et blomstrende kykladisk antikvitetsmarked fra begynnelsen av det 20. århundre.
En egen, neolittisk kultur som forente elementer fra Anatolia og det greske fastlandet dukket opp i det vestlige Egeerhavet før 4000 f.Kr., basert på emmer og villbygg, sauer, geiter, griser og tunfisk som antagelig ble fanget med spyd fra små båter. Utgravningssteder inkluderer Saliagos og Kefala (på Keos) som viser tegn til kobberarbeid.
Hver av de små, kykladiske øyene kunne ikke gi grunnlag for mer enn noen få tusen mennesker, men sene kykladiske båtmodeller viser at femti roere kunne samles fra de spredte samfunnene. Da den svært organiserte palasskulturen på Kreta dukket opp, forsvant øyene i ubetydelighet med unntak av Delos som beholdt sitt arkaiske rykte som et tilfluktssted gjennom perioden til den klassiske greske sivilisasjon (se Det athenske sjøforbundet).
Kronologien til kykladisk sivilisasjon er delt inn i tre betydelige sekvenser: tidlig, mellom og sen kykladisk. Den tidlige perioden begynner rundt 3000 f.Kr. og seg inn i den arkeologisk mørkere mellomkykladiske perioden rundt 2500 f.Kr. Ved slutten av den sene kykladiske sekvensen (ca. 2000 f.Kr.) møttes den kykladiske og den minoiske sivilisasjonen.
Der er noe spenning mellom dateringssystemet som er brukt for kykladisk sivilisasjon, en «kulturell» og en «kronologisk». Forsøk på å forbinde dem, førte til forskjellige kombinasjoner. Den vanligste vises nedenfor:
| Kykladisk kronologi[1] | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fase | Dato | Kultur | Samtidig kultur på fastlandet |
Noter | |||||||||
| Tidlig kykladisk I (ECI) | Grotta-Pelos | ||||||||||||
| Tidlig kykladisk II (ECII) | Keros-Syros | ||||||||||||
| Tidlig kykladisk III (ECIII) | Kastri | ||||||||||||
| Mellom kykladisk I (MCI) | Phylakopi | ||||||||||||
| Mellom kykladisk II (MCII) | |||||||||||||
| Mellom kykladisk III (MCIII) | |||||||||||||
| Sen kykladisk I | |||||||||||||
| Sen kykladisk II | |||||||||||||
| Sen kykladisk II | |||||||||||||
Arkeologi rediger
De første arkeologiske utgravningene i 1880-årene ble fulgt av systematisk arbeid av British School at Athens og av Christos Tsountas som undersøkte gravstedene på flere øyer i 1898-99 og innførte begrepet «kykladisk sivilisasjon». Interessen avtok så, men ble tatt opp igjen i midten av det 20. århundre da samlere konkurrerte om å få tak i figurer som så moderne ut og som lignet skulpturene til Jean Arp eller Constantin Brancusi.
Stedene ble plyndret og en handel med forfalskninger oppstod. Konteksten for mange av disse kykladiske figurene har dermed for det meste blitt ødelagt. Deres betydning blir kanskje aldri helt forstått. Et annet interessant og mystisk objekt er de kykladiske stekepannene. Mer nøyaktig arkeologi har avslørt de omtrentlige linjene til landbruks- og sjøfartskulturen som hadde immigrert fra Lilleasia rundt 5000 f.Kr. Tidlig kykladisk kultur utviklet seg i tre faser mellom ca. 3300-2000 f.Kr. da den ble sugd opp av den stigende innflytelsen til det minoiske Kreta.
Kulturen på fastlandet i Hellas som var samtidig med kykladisk kultur blir kalt helladisk.
Referanser rediger
- ^ Chronology and Terminology Arkivert 29. desember 2006 hos Wayback Machine. of The Prehistoric Archaeology of the Aegean Arkivert 1. januar 2009 hos Wayback Machine.