Kvantitativ lettelse

Kvantitativ lettelse (engelsk: quantitative easing, QE) er en praksis innen monetær politikk for å stimulere en økonomi der rentenivået er null eller nesten null.

Fremgangsmåte rediger

Normalt stimulerer en sentralbank økonomien indirekte ved å senke renten, men når den ikke kan senkes ytterligere, dvs. når økonomien er i en likviditetsfelle, kan sentralbanken forsøke å puste liv i det finansielle system ved hjelp av kvantitative lettelser.

Sentralbanker oppretter penger jevnlig ved utlån til banker, mens kvantitative lettelser er å øke pengemengden ytterligere ved å opprette ekstra penger som brukes til å kjøpe opp allerede eksisterende gjeldsbrev som stats- og virksomhetsobligasjoner fra banker og andre finansielle institusjoner. Prosessen kalles åpne markedsoperasjoner. Økt pengemengde er ment å oppmuntre bankene til å låne ut mer ved å redusere lånekostnadene, og vil ifølge Keynes' økonomiske teorier stimulere økonomien. Det foreligger en risiko for at bankene fortsatt vil nøle med å låne ut, og manøvren kan i sin ytterste konsekvens føre til hyperinflasjon dersom den foregår for lenge eller for mye.[1]

Kvantitative lettelser kalles ofte å «trykke» penger, men dette er teknisk sett feil da sentralbanker i moderne tid oppretter penger elektronisk ved å øke kreditten på bankenes kontoer i sentralbanken.[2] Hvor mye som trykkes er opp til hvor mye bankene trekker fra konti, som igjen påvirker pengemengden. Selv om det teknisk sett ikke «trykkes» penger så vil den totale mengden penger i omløp øke som et resultat av kvantitativ lettelse. Unntaket er i det scenario hvor bankene til tross for økt kreditt ikke velger å låne ut mer penger.

Eksempler rediger

Økonomier hvor denne politikken er blitt brukt omfatter Japan under Det tapte decennium (1990-årene), og USA og Storbritannia under Finanskrisen 2007-2009. Den 18. mars 2009 meddelte sjefen for Federal Reserve, Ben Bernanke, at sentralbanken vil trykke 300 milliarder dollar til ytterligere oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner, og er parat til å mer enn fordoble oppkjøp av realkredittobligasjoner til opp imot 1 450 milliarder dollar. Dette øker presset på ECB for å gjøre det samme, men det vil formentlig først skje når renten nærmer seg null.[3]

Referanser rediger

  1. ^ «Q&A: Quantitative easing». BBC (engelsk). 9. mars 2009. Besøkt 6. mars 2009. 
  2. ^ Quantitative easing explained, FT.com
  3. ^ Europa er under finansiel belejringBusiness.dk, 19. mars 2009

Eksterne lenker rediger