Kvadehuken
Kvadehuken (fra nederlandsk: Quade Hoek - dårlig hjørne, også skrevet Quade Hook[1] eller Quade Hoeck[2]) er det vestligste og nordvestligste punktet på Brøggerhalvøya på Svalbard. Neset ligger ved innløpet av Kongsfjorden, ca. 13 km nordvest for Ny-Ålesund.
På Kvadehuken drev Geofysisk institutt i Tromsø en geofysisk stasjon i årene 1920-24.[3] Sjefnavigatør i SAS Einar Sverre Pedersen og broren, sivilingeniør Gunnar Pedersen, stiftet i 1958 firmaet Norsk Polar Navigasjon og planla å bygge en flyplass på Kvadehuksletta. Det ville ha vært den første permanente flyplassen på Svalbard, og den 3 x 5 km store sletta var godt egnet til formålet. Men etter at grunneier Kings Bay Kull Comp. og utenriksminister Halvard Lange først hadde stilt seg positive til planene, gikk gruveselskapet og Utenriksdepartementet året etter imot prosjektet fordi det var fare for at det kunne skade Norges forhold til Sovjetunionen.[4] I stedet ble det i 1965 bygget en mindre flyplass på Hamnerabben ved Ny-Ålesund.
Alt i 1942, under 2. verdenskrig, planla Sjøforsvarets overkommando å sende en ekspedisjon til Svalbard for å bygge landingsplass for fly og radio-, meteorologi- og ionosfærestasjoner ved Kvadehuken. Men den britiske sjøkrigsledelsen, Admiralitetet, gikk imot at det da skulle bygges flyplass på Svalbard, og da Admiralitetets etterretningstjeneste oppdaget at tyskerne hadde en værvarslings- og radiostasjon i nærheten av Kvadehuken, måtte de norske planene oppgis.[5]
Etter at planene om en større flyplass på Kvadehuken ble skrinlagt i 1959, foretok Norsk Polar Navigasjon i årene 1961-63 boring etter olje der. Det var den første leteboringen etter olje på Svalbard og i Norge.[6] Det ble også gjort leteboring på Kvadehuken i årene 1972-74.[7]
Referanser rediger
- ^ Stadnamn i Norske polarområde: Kvadehuken (Svalbard) (besøkt 24. februar 2014)
- ^ elsevier.nl: Nederlandse plaatsnamen op Svalbard (besøkt 24. februar 2014)
- ^ Roald Arentz. 1995. 'Den geofysiske stasjon på Kvadehuken (Quade Hook) 1920-1924' I: Sørheim & Johannesen, 1995, s. 113–120.
- ^ Einar Sverre Pedersen: Polarbasillen. Cappelen, Oslo 1969 (s. 223-228, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Eystein Fjærli: Krigens Svalbard. Gyldendal, Oslo 1979. ISBN 82-05-11975-9 (s. 64-71, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ GEO365.no: Med eventyret som drivkraft Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 24. februar 2014)
- ^ Stortingsforhandlinger 1990-91, 3. del (s. 339, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)