Kushriket (baktrisk: Κυϸανο, Kushano; sanskrit: कुषाण राजवंश, Kuṣāṇ Rājavaṃśa; partisk: Kušan-xšaθr)[1] var et synkretisk rike opprettet av Yuezhifolket i det gresk-baktriske området tidlig på 100-tallet e.Kr. Det spredte seg til omfatte det meste av dagens Afghanistan, Peshawar i Pakistan,[2][3] og deretter i de nordlige delene av India, i det minst så langt som til Saketa og Sarnath i nærheten av dagens Varanasi hvor det har blitt funnet inskripsjoner datert til tiden til Kushrikets konge Kanishka.[4] Selv Kanishka, som kom på tronen ca. 127 e.Kr., æret den indiske buddhismen, er det også sagt at han beskyttet læren til zoroastrismen. Etter hvert som Kushriket spredte seg sørover kom guddommer på senere mynter til å reflektere dets nye flertall av hinduister.

Kushriket

Kanishka sendte hærer til fjellene Karakorum, og erobret områder så langt unna som Kashgar, Khotan og Yarkant i Tarimbekkenet i hva som er dagens Kina. En direkte vei fra Gandhara til Kina forble under Kushrikets kontroll i mer enn et århundre, og oppmuntret reise over Karakorumfjellene og bidro til buddhismen spredte seg til Kina.

Kushriket beholdt først gresk språk i administrasjonen, men begynte snart bruke det iranske-baktriske språket (nært beslektet med moderne afghanske språk).[5] De greske myntsystemet ble derimot beholdt, sammen med den synkretiske gresk-buddistiske religionen og dens kunst.

Kongene i Kushriket hadde diplomatiske kontakter med Romerriket, det persiske Sasanideriket, kongeriket Aksum i nordøstlige Afrika og Han-dynastiets Kina. Til tross for de filosofiske tanker, kunst og vitenskap som ble skapt innenfor riktets grenser, er de eneste skriftlige kilder til Kushrikets historie i dag fra inskripsjoner og omtaler i andre språk, hovedsakelig kinesiske.[6] Kushriket fragmenerte inntil delvis uavhengige småkongedømmer på 200-tallet, og ble erobret da Sasanideriket invaderte fra vest. På 300-tallet presset Guptariket fra øst. De siste levningene av småkongedømmene etter Kushriket ble til sist oversvømmet av heftalittene, et annet indoeuropeisk folk, fra nord.[7] Historikeren H. G. Rawlinson uttalte at «Kushanaperioden er en passende innledningen til Guptarikets tidsalder.»[8]

Referanser rediger

  1. ^ Rosenfield, John M. (1967): The Dynastic Arts of the Kushans, University of California Press, s. 5
  2. ^ «The History of Pakistan: The Kushans». Arkivert fra originalen 7. juli 2015. Besøkt 16. november 2015. 
  3. ^ Hill, John E. (2004): The Peoples of the West from the Weilüe, s. 29, 318–350
  4. ^ Hill, John E. (2004): The Peoples of the West from the Weilüe, s. 29, 33, 368–371.
  5. ^ Rabatakinnskripsjonen i nærheten av Surkh Kotal i Afghanistan ble oppdaget i 1993 og tolket i 2000. Den var på baktisk i det greske alfabetet og bevitnet at kong Kanishka hadde gått bort fra jonisk gresk som administrasjonsspråk til fordel for baktrisk. Jf. Falk, Harry (2001): «The yuga of Sphujiddhvaja and the era of the Kuṣâṇas» i: Falk, Harry: Silk Road Art and Archaeology VII, s. 133.
  6. ^ Hill, John E. (2009). Through the Jade Gate to Rome, s. 36 og noter.
  7. ^ «Afghanistan: Central Asian and Sassanian Rule, ca. 150 B.C.-700 A.D.». United States: Library of Congress Country Studies. 1997.
  8. ^ Rawlinson, H.G. (1952): India, A Short Cultural History, New York: Frederick A. Praeger, s. 105

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger