Wikipedia

Kurt Tucholsky

Kurt Tucholsky (født 9. januar 1890 i Berlin, død 21. desember 1935 i Härryda) var en tysk journalist og forfatter.

Kurt Tucholsky
Født9. jan. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][6]
Død21. des. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (45 år)
Göteborg
BeskjeftigelseJournalist, dikterjurist, satiriker, lyriker, skribent, jurist, dramatiker, prosaforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris[7]
Utdannet vedUniversité de Genève
Humboldt-Universität zu Berlin
Friedrich-Schiller-Universität Jena
Französisches Gymnasium Berlin
EktefelleElse Weil (1920–1924)
Mary Gerold (1924–1933)
Partner(e)Lisa Matthias
SøskenFritz Tucholsky
PartiUnabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
Weimarrepublikken
GravlagtMariefred cemetery[8][9]
Medlem avDet tyske fredsselskap
Krigsdeltakernes fredsforbund
Signatur
Kurt Tucholskys signatur
Kurt Tucholsky på Commons
Tucholskys grav på Mariefreds kyrkogård.

Tucholsky regnes blant de viktigste forfatterne i Weimarrepublikken. Han var en politisk engasjert journalist, og tidvis én av utgiverne av tidsskriftet Die Weltbühne. Han var satiriker, kabaretforfatter, tekstforfatter og dikter. Han anså seg for å være en venstreorientert demokrat, pasifist og antimilitarist, og han advarte mot de antidemokratiske tendensene i politikken, militæret og rettsvesenet – og mot den trusselen som nazismen utgjorde.

Biografi rediger

 
Minneplakett ved Tucholskys barndomshjem.

Kurt Tucholsky ble født i Lübecker Straße 13 i bydelen Moabit i Berlin. Han tilbrakte sine tidlige barndomsår i Stettin, der faren arbeidet som bankmann. I 1899 flyttet familien tilbake til Berlin. Faren døde i 1905 av syfilis, og han etterlot seg en større formue, som gjorde det mulig for Tucholsky å studere uten økonomiske problemer. I 1899 begynte han på Französisches Gymnasium, og i 1903 byttet han til Königliches Wilhelms-Gymnasium, der han gikk frem til 1907, da han gikk hos en privatlærer for å forberede seg til sin studenteksamen. Deretter begynte han å studere juss.

I studietiden ble litteratur hans fremste interesse. Sammen med sin venn Kurt Szafranski dro han i september 1911 til Praha for å besøke Franz Kafka og Max Brod. Kafka kommenterte besøket i sin dagbok. Tucholskys juridiske karriere dabbet av da han ble stadig mer engasjert i journalistikk. I 1913 lot han være å avlegge sin første juridiske Staatsprüfung, og mulighetene til å gjøre karriere som advokat, forsvant dermed. For å avslutte studiene, søkte han seg inn på Jenas universitet i august 1913.

Allerede i skoletiden skrev Tucholsky sine første journalistiske tekster, blant annet en kort tekst som ble publisert i uketidsskriftet Ulk i 1907, der han som 17-åring gjorde narr av keiser Wilhelm IIs kunstsmak. Han egnet stadig mer tid til sin journalistiske virksomhet, blant annet for det sosialdemokratiske organet Vorwärts. I 1911 deltok han i valgkampen for SPD. I 1912 utkom hans Rheinsberg – ein Bilderbuch für Verliebte, en utgivelse som gjorde ham kjent for et bredere publikum.

I 1913 begynte han å skrive for det venstreliberale teatertidsskriftet Die Schaubühne, som senere ble til Die Weltbühne. Utgiveren Siegfried Jacobsohn ble en venn og mentor for Tucholsky. I hvert nummer var det 2-3 artikler av Tucholsky.

Første verdenskrig rediger

 
Kurt Tucholskys Märchen (eventyr).

Tucholskhys journalistkarriere ble avbrutt av første verdenskrig. I motsetning til mange andre forfattere følte Tucholsky ingen hurra-stemning («Hurra-Stimmung») i begynnelsen av krigen. Han avsluttet studiene i Jena i 1915 og ble innkalt til østfronten. Fra november 1916 gav han ut feltavisen Der Flieger. Arbeidet som skribent og feltavisredaktør så Tucholsky som muligheter til å unngå krigens skyttergraver. Tucholsky var senere i Romania. Høsten 1918 kom Tucholsky tilbake fra krigen som overbevist antimilitarist og pasifist.

I desember 1918 overtok Tucholsky ledelsen av Ulk, en post han hadde frem til april 1920. Ulk var det satiriske ukebilaget til den venstreliberale avisen Berliner Tageblatt, utgitt av forleggeren Rudolf Mosse. Etter krigen kom han også tilbake til Weltbühne. For at det ikke skulle bli for mange tekster under navnet Tucholsky, valgte han å skape flere pseudonymer. Allerede i 1913 hadde han skapt tre som han skulle bruke gjennom hele sitt skrivende liv: Ignaz Wrobel, Theobald Tiger og Peter Panter. Han skrev også under navnene Kaspar Hauser, Paulus Bünzly, Theobald Körner og Old Shatterhand. Han trengte pseudonymer, for det var knapt et stykke som ikke Tucholsky var med på å lage. Han skrev ledere, rettsreportasjer, satirer, dikt og bokanmeldelser. I 1919 utkom diktsamlingen Fromme Gesänge.

Politisk skribent rediger

Tucholskys gjerning som politisk skribent startet i januar 1919 i Weltbühne med den antimilitære artikkelserien Militaria, som var et angrep mot de offiserene som fremdeles levde i den vilhelmske ånd. Mange anser denne teksten som en offentlig analyse av hans egen tid i militærtjenesten i første verdenskrig. Tucholsky var også en sterk kritiker av Weimarrepublikkens rettssystem og politikere i de urolige årene etter første verdenskrig og begynnelsen av 1920-årene: de politiske mordene på venstreorienterte, pasifistiske og liberale politikere som Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg, Walther Rathenau, Matthias Erzberger og Philipp Scheidemann eller Maximilian Harden. Tucholsky fulgte rettssakene og konstaterte blant annet i Prozeß Harden fra 1922 hvordan dommerne delte monarkistiske og nasjonalistiske syn med de anklagede. I 1920 ble Tucholsky med i USPD, men dette hindret ham ikke i å rette kritikk mot USPDs medlemmer. Han ble en krass kritiker av SPD.

I en kort periode arbeidet han for bladet Pieron som drev propaganda for anti-polsk stemning i forbindelse med det ømtålige temaet om grensedragningen i Øvre Schlesien. Tucholsky ble sterkt kritisert for sin medvirkning, som skjedde etter at han hadde havnet i økonomiske vanskeligheter. Etter dette fikk han ikke lenger skrive i USPDs aviser. Tucholsky betegnet det selv senere som en feil fra hans side.

Fra 1920-årene og utover var Tucholsky hovedsakelig virksom i utlandet og kom bare sporadisk tilbake til Tyskland. Via sin medvirkning i Weltbühne fortsatte han å delta i politiske debatter fra Paris. han arbeidet også for Vossische Zeitung. Da Siegfried Jacobsohn døde i desember 1926, sa Tucholsky seg villig til å ta over Weltbühne, men siden han ikke helt likte arbeidet og ville bli tvunget til å flytte tilbake til Berlin, overlot han snart arbeidet til sin kollega Carl von Ossietzky. Tucholsky var fremdeles med som utgiver.

Til Sverige rediger

I 1929 utkom hans samfunnskritiske verk Deutschland, Deutschland über alles. Året etter flyttet han til Hindås utenfor Göteborg. Fra Sverige fulgte han utviklingen i tyskland og hvordan den frie pressen i økende grad ble presset til taushet.

Sommeren 1929 tilbrakte han i Hedlandet like utenfor Mariefred. Han ble inspirert av omgivelsene og skrev senere boken Gripsholm slott («Schloss Gripsholm»), som ble utgitt i 1931. Det er den eneste boken av Tucholsky som er utgitt på norsk.

På slutten av 1920-årene foregikk den såkalte Weltbühne-Prozess, der Carl von Ossietsky og Walter Kreiser i 1929 ble anklaget for landsforræderi og avsløring av militære hemmeligheter, siden man i Weltbühne hadde avslørt den forbudte tyske opprustningen innen flyvåpenet. von Ossietsky ble i 1931 dømt til 18 måneders fengsel for spionasje. von Ossietsky ble senere anklaget for å ha fornærmet Reichswehr på grunn av en setning som Tucholsky stod bak: «Soldaten sind Mörder» («Soldater er mordere»). Tucholsky unnslapp tiltale, siden han bodde utenlands. Han tenkte å komme til prosessen mot von Ossietsky i 1932, men situasjonen hadde blitt for risikabel, og Tucholsky fryktet å havne i hendene på nazistene[trenger referanse].

Fra 1931 forsvant Tucholsky fra forleggerarbeidet, etter blant annet fem store neseoperasjoner[trenger referanse]. Hans siste store bidrag til Weltbühne ble publisert 8. november 1932. I 1933 ble det publisert én liten notis av Tucholsky. Han manglet krefter til å skape nye større verk. Den politiske utviklingen i Tyskland hindret også prosjekter fra å bli realisert, for eksempel et eksposé for en roman han la fram for forlaget Rowohlt. Etter maktovertakelsen i 1933, forbød nazistene Weltbühne, brente Tucholskys bøker og fratok ham det tyske statsborgerskapet.

Tucholskys siste år rediger

Om Tucholskys siste år og tanker om utviklingen i Tyskland og Europa, finner man informasjon i brev han skrev og som ble publisert i 1960-årene. Brevene var rettet til venner, som Walter Hasenclever og Tucholskys siste kjærlighet, Hedwig Müller, som han kalte «Nuuna». Han skrev også dagboknotater som i dag er kjent som Q-Tagebücher. Han trodde ikke som mange andre i eksil at Hitlers diktatur snart skulle bryte sammen, han forstod at et flertall av tyskerne godtok diktaturet, og at Hitlers styre ville bli akseptert i utlandet. Tucholsky regnet med en krig i løpet av noen år.

Han var syk i lang tid, og 20. desember 1935 tok han en overdose sovetabletter i sitt hjem i Hindås. Dagen etter ble han funnet i koma, og ble fraktet til Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg, der han døde 21. desember. Michael Hepp har stilt spørsmål ved om det var et selvmord, han mener at Tucholsky ved en feil tok for mange tabletter. Gravurnen ble satt ned, i henhold til hans siste vilje, på kirkegården i Mariefred. Graven er mye besøkt av Tucholsky-interesserte turister.

Siden 1985 har den svenske PEN-klubben årlig delt ut Tucholskyprisen til minne om Kurt Tucholsky. Prisen deles ut til en forfatter som lever i eksil, eller under trusler i sitt land, som følge av det litterære arbeidet hen har utført. I Tyskland deler man ut prisen Kurt-Tucholsky-Preis.

Bibliografi rediger

  • Deutschland, Deutschland über alles (1929)
  • Schloss Gripsholm (1931), norsk utgave 1995: Gripsholm slott

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kurt-Tucholsky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тухольский Курт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ oppført som KURT TUCHOLSKY 1890 - 1935 ALLES VERGÄNGLICHE IST NUR EIN GLEICHNIS, Swedish Gravestone ID 36331?pid=1, besøkt 25. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave-ID 9580228, besøkt 25. juli 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kurt_Tucholsky&oldid=23826059»