Wikipedia

Kunstnerforeningen

forening av norske kunstnere stiftet i 1860

Kunstnerforeningen er en norsk forening for kunstnere. Foreningen ble etablert i 1860. Den omtaler seg ikke som en fagforening, men som en generell kunstnerorganisasjon som blant annet tar sikte på å ivareta kunstneres interesser og fremme et sosialt forhold mellom kunstnere av ulike faggrupper.[1]

Kunstnerforeningen
Org.nummer975504247
Stiftet1860
LandNorge
Nettstedkunstnerforeningen.no (no)

1848–1849 rediger

 
Christiania Theaters plakat for den andre av Kunstnerforeningens tre forestillinger. Teatersamlingen/Nasjonalbiblioteket
 
Tidemand og Gudes «Brudefærden i Hardanger», som var utgangspunkt for det mest kjente tablået under «aftenunderholdningene»

Den første kunstnerforeningen i Christiania ble opprettet i 1848, på initiativ av blant andre maleren Hans Gude.[2] Han, og flere andre norske kunstnere som studerte eller arbeidet ute i Europa, hadde vendt hjem til Norge på grunn av urolighetene i Sør-Europa etter februarrevolusjonen i 1848.[2]

Kunstforeningens «Aftenunderholdninger» rediger

Foreningen er især kjent for tre «festaftener» eller «aftenunderholdninger» den arrangerte 28., 29. og 30. mars 1849.[3] Underholdningen besto av fem norske og tyske tableaux vivants og 17 innslag av norsk og utenlandsk orkester- og kormusikk, samt deklamasjon. Forestillingenes offisielle formål var å samle inn penger til et fond «til begyndende Kunstneres Understøttelse saavel ved Rejser i Landet selv som i Udlandet».[4] Til forestillingene var det satt sammen et stort kor, som besto av Den norske studentersangforening; handelstandens og håndverkernes sangforeninger.

Det best kjente tablået var en iscenesettelse av Tidemand og Gudes nesten nye maleri «Brudefærden i Hardanger» (1848). Da tablået ble vist, fremførte det store koret, dirigert av Halfdan Kjerulf, Andreas Munchs nyskrevne dikt «Brudefærden» på Kjerulfs egen nykomponerte melodi. Et annet bidrag til underholdningen var fiolinisten Ole Bulls fremførelse av sin nykomponerte suite Et Sæterbesøg.[5] Herfra stammer melodien til «Sætergjentens Søndag».[2][6]

I Welhavens prolog, som ble fremført ved starten av hver forestilling, begynner siste strofe slik: «Den norske Kunst forsamler os iqvæl», og flere kunsthistorikere har omtalt Kunstforeningens aftenunderholdninger som den norske nasjonalromantikkens høydepunkt.[7][8] Ved gjennomgang av forestillingens 22 programpunkter, har professor i humanioras vitenskapsteori Søren Kjørup vist at omtrent en tredjedel av helheten slett ikke var norsk. I sin analyse av programmet viser han at i motsetning til det som blir lovet i prologens høystemte, nasjonale tekst, vitner programmet om en åpen og demokratisk patriotisme.[7]

Kunstforeningen oppløses rediger

Kunstforeningen gikk i oppløsning utover høsten 1849. Malerne hadde vært drivkraften, og etterhvert som mange av dem igjen reiste utenlands for å studere eller arbeide, var det ingen av de gjenværende som klarte å videreføre ideene og holde liv i foreningen.[8]

1860– rediger

Foreningen gjenoppstod i 1860, som regnes som foreningens stiftelsesår.[9] Formålet var å samle kunstnere av ulike fag til samvær rundt punsjebollen. I 1880-årene brøt billedkunstnerne ut og laget sin egen fagforening; Bildende Kunstneres Styre, i 1890-årene gjorde forfatterne og skuespillerne det samme. Omkring 1910 organiserte musikerne og arkitektene seg, men man beholdt Kunstnerforeningen som et felles forum.

I Johan Svendsens formannstid 1873–74 ble Purpurnæseordenen innstiftet; ridderskjoldene prydet Kunstnernes restaurant Blom sammen med foreningens portrett- og kunstsamling så lenge den eksisterte. Formann 1979–1997 var forfatteren Mentz Schulerud, senere, fra 1997, komponisten Oddvar S. Kvam.[10]

Styreleder i mange år etter Oddvar Kvam var Jahn Otto Johansen.[11] Bjørn Birch var Kunstnerforeningens leder i perioden 2013–2021.[12] Deretter overtok Kari-Ann Grønsund.

Foreningen består av følgende grupper:[1]

  • Arkitektgruppen
  • Bildende kunstneres gruppe
  • Forfattergruppen
  • Musikergruppen
  • Teatergruppen

Referanser rediger

  1. ^ a b «Om foreningen | Kunstnerforeningen». Arkivert fra originalen 28. september 2020. Besøkt 10. februar 2020. 
  2. ^ a b c Dietrichson, Lorentz (1878). Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker : et Bidrag til den norske Kunsts Historie. 1. Christiania: Chr. Tønsberg. s. 180–188.  [e-bok fra bokhylla.no]
  3. ^ Detaljert beskrivelse av forestillingenes program, med navn og gjengivelse av dikt, finnes i Dietrichson (1878), s. 184–189
  4. ^ Dietrichson (1878), s. 183
  5. ^ Den lille suiten er på plakaten kalt «Den 10de December». Tittelen ble senere endret til «Et Sæterbesøg». Kilde: Schulerud (1960), s. 22
  6. ^ Schulerud, Mentz (1960). Ole Bull : et minneskrift. Oslo: I kommisjon hos Gyldendal. s. 22.  [e-bok fra bokhylla.no]
  7. ^ a b Kjørup, Søren (2018). «'Den norske Kunst forsamler os ikveld …'? : romantik, nationalisme og norsk kunst og kultur i Kunstnerforeningens «Aftenunderholdning» i marts 1849». Kunst og kultur (1–2): 88–103 – via Idunn. 
  8. ^ a b Herresthal, Harald (1993). Med spark i gulvet og quinter i bassen. Universitetsforlaget. ISBN 8200217647. 
  9. ^ Mentz Schulerud (1960). Norsk kunstnerliv: utgitt til Kunstnerforeningens 100-årsjubileum. Oslo : Cappelen.
  10. ^ (no) «Kunstnerforeningen» i Store norske leksikon
  11. ^ «Styret 2019 | Kunstnerforeningen». Arkivert fra originalen 6. august 2020. Besøkt 10. februar 2020. 
  12. ^ N.N., N.N. Årsrapport (PDF). 2019. Arkivert fra originalen (PDF) 1. mai 2023. Besøkt 1. mai 2023. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kunstnerforeningen&oldid=24003690»