Kunstig rev
Kunstig rev er en menneskeskapt undervannsstruktur som vanligvis blir bygget for å fremme marint liv i områder på havbunnen med lite vekst og aktivitet. Det kan være ment å kontrollere erosjon, beskytte kystområder, blokkere skipspassasje, blokkere bruken av trålgarn,[2] støtte restaurering av rev, forbedre akvakultur eller forbedre dykking og surfing.[3] Kunstige rev kan også forbedre hydrodynamikken for surfing eller benyttes til å kontrollere stranderosjon. Også i Norge er kunstig rev aktuelt. Den livsviktige tareskogen er borte langs store deler av norskekysten. Kunstige rev kan være redningen, i henhold til Norsk institutt for vannforskning (NIVA).[4]
Kunstige rev gir generelt harde overflater der alger og virvelløse dyr som rankefotinger, koralldyr og østers kan feste seg, og rom hvor forskjellige størrelser fisk kan gjemme seg. Akkumuleringen av tilknyttet marint liv gir i sin tur intrikate strukturer og mat for ulike samlinger av fisk.[5] Den økologiske påvirkningen av et kunstig rev avhenger av flere faktorer, blant annet hvor det ligger, hvordan det er konstruert, og alderen og typene av arter som er involvert.[6][7] Det forskes betydelig på konstruksjonsmetoder og effekten av kunstige skjær.[3][6][7] En litteraturgjennomgang fra 2001 antydet at omtrent halvparten av kunstige rev som ble studert oppfylte målene sine. Planlegging og pågående ledelse ble identifisert som viktige faktorer for suksess.[7][8][9]
Kunstige rev er ikke noe nytt, men ble bygget av både perserne og romerne i oldtiden. Persere blokkerte munningen av elven Tigris for å hindre arabiske pirater ved å bygge et kunstig rev.[10] Under første punerkrig bygde romerne et rev over munningen av en karthagiske havn på Sicilia for å fange fiendtlige skip innenfor.[11]
Referanser rediger
- ^ Aspinall, Richard (20. september 2016): «From concrete to coral: breeze blocks make a splash regenerating reefs», The Guardian
- ^ Gray, Denis D. (2. juni 2018): "Cambodia volunteers step up battle against illegal fishing, Nikkei Asia
- ^ a b Airoldi, Laura; Beck, Michael W.; Firth, Louise B.; Bugnot, Ana B.; Steinberg, Peter D.; Dafforn, Katherine A. (3. januar 2021): «Emerging Solutions to Return Nature to the Urban Ocean», Annual Review of Marine Science. 13 (1): 445–477. doi:10.1146/annurev-marine-032020-020015. ISSN 1941-1405.
- ^ Palm, Erik (20. april 2006): Kan redde døde fjorder, NRK
- ^ Bakx, Kyle (28. mai 2023): «Concrete solutions Fishermen are sinking boats and dumping concrete in the Gulf of Mexico — to save the fish», CBC News
- ^ Macura, Biljana; Byström, Pär; Airoldi, Laura; Eriksson, Britas Klemens; Rudstam, Lars; Støttrup, Josianne G. (12. mars 2019): «Impact of structural habitat modifications in coastal temperate systems on fish recruitment: a systematic review», Environmental Evidence. 8 (1): 14.
- ^ a b Lima, Juliano Silva; Zalmon, Ilana Rosental; Love, Milton (1. mars 2019): «Overview and trends of ecological and socioeconomic research on artificial reefs», Marine Environmental Research. 145: 81–96. doi:10.1016/j.marenvres.2019.01.010. ISSN 0141-1136
- ^ Baine, Mark (januar 2001): «Artificial reefs: a review of their design, application, management and performance», Ocean & Coastal Management. 44 (3–4): 241–259. doi:10.1016/S0964-5691(01)00048-5.
- ^ Brochier, Timothée; Brehmer, Patrice; Mbaye, Adama; Diop, Mamadou; Watanuki, Naohiko; Terashima, Hiroaki; Kaplan, David; Auger, Pierre (17. august 2021): «Successful artificial reefs depend on getting the context right due to complex socio-bio-economic interactions», Scientific Reports. 11 (1): 16698. doi:10.1038/s41598-021-95454-0. ISSN 2045-2322.
- ^ Williams, Thomas Wayne (2001): A Case Study of Artificial Reef Decision-Making in the Florida Keys (PDF), Virginia Commonwealth University. Arkivert fra originalen (PDF) den 7. september 2006.
- ^ Hess, Ron; Rushworth, Denis; Hynes, Michael V.; Peters, John E.: «Disposal Options for Ships» (PDF). Rand Corporation. Arkivert fra originalen (PDF) den 29. juni 2007.