Krysslammelse
Krysslammelse (fagspråk: paralytisk myoglobinuri), også kjent som Påskesjuke, Monday morning disease eller Søndagssyken, er en sykdom hos hester som oppstår når hester får normal kraftfôrmengde i perioder med lite eller ingen bruk.[1] Dette fører til opphopning av glykogen i muskulaturen som når hesten tas i bruk igjen brytes ned og danner store mengder melkesyre.[2] Denne opphopningen av melkesyre kan føre til store muskelskader på muskulaturen i krysset og lårene. Sykdommen forekommer i 3 alvorlighetsgrader.
Symptomer rediger
Hesten blir ustø i bakparten og kan knekke sammen og gå over ende, svetter mye, tegn på smerte, harde og opphovnede muskler, og kan ha like symptomer som ved kolikk. Urinen blir mørk på grunn av utskillelse av muskelfargestoffer. For å konstatere krysslammelse kan det tas blodprøve, den vil da vise forhøyede verdier av enzymene ASAT og CK.[3]
Tying up rediger
Krysslammelse forekommer ikke ofte lenger, men den kan opptre i en mildere form på sportshester hvor den da kalles «tying up».[4]
Referanser rediger
- ^ Mellberg, Mats (1997). «Helsearbeid og sykepleie». Hestehold i praksis (2. opplag 2001 utg.). Oslo: Landbruksforlaget. s. 211. ISBN 8252921426.
- ^ Knævelsrud, Torunn (1990). «25. Muskelsykdommer». Hestens vanligste sykdommer og skader (3. opplag utg.). Norges Rytterforbund/Rytterkontakt. s. 80. ISBN 8275060001.
- ^ Mellberg, Mats (1997). «Helsearbeid og sykepleie». Hestehold i praksis (2. opplag 2001 utg.). Oslo: Landbruksforlaget. s. 212. ISBN 8252921426.
- ^ Knævelsrud, Torunn (1990). «25. Muskelsykdommer». Hestens vanligste sykdommer og skader (3. opplag utg.). Norges Rytterforbund/Rytterkontakt. s. 82. ISBN 8275060001.
Litteratur rediger
- Knævelsrud, Torunn: Hestens vanligste sykdommer og skader, Norges Rytterforbund/Rytterkontakt, 1990, 3. opplag, ISBN 8275060001
- Mellberg, Mats: Hestehold i praksis, Landbruksforlaget, 1997, 2. opplag 2001, ISBN 8252921426