Kristian Mugaas
Kristian Mugaas (født 28. november 1898 i Evanger på Voss, død 15. april 1945 i Helsingborg i Sverige)[2] var en norsk fagforeningsmann og motstandsmann, sentral i Norges Kommunistiske Parti på Vestlandet.[3]
| Kristian Mugaas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1898[1] Evanger på Voss | ||
| Død | 15. apr. 1945[1] (46 år) Helsingborg i Sverige Død etter tysk fangeleiropphold | ||
| Beskjeftigelse | Jernbaneekspeditør | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Gravlagt | Øvsttun kirkegård[1] | ||
Mugaas hadde middelskole og telegrafskole. Han arbeidet før krigen som jernbaneekspeditør, var tillitsmann for jernbanefunksjonærene og bosatt på Fana. Opprinnelig var han hjemmehørende i Arbeiderpartiet, og fram til 1939 formann i Hordaland Arbeiderparti. Dette året meldte han seg imidlertid inn i NKP, blant annet som en følge av DNAs sterke Sovjet-kritikk.[4] Det første krigsåret var han sammen med Peder Furubotn sentral i NKP på Vestlandet,[5] og hadde vervet som formann i Vestlandske distrikt av NKP da krigen kom til Norge.
Mugaas ble arrestert av Gestapo to ganger. Første arrestasjonen skjedde trolig i forbindelse med at NKP ble forbudt i august 1940. Mugaas slapp ut igjen, og gikk i dekning sammen med Furubotn på gården Mugaas på Voss.[6] Han ble tatt for annen gang 25. november 1940, fire dager etter et illegalt møte kommunistene hadde holdt i Bergen Svenneforening. Det hadde vært angivere på møtet. Om lag 20 personer fra NKPs apparat i Bergen ble arrestert under denne opprullingen.[7]
Etter et par dager på Gestapohuset i Veiten i Bergen ble Mugaas brakt til fangeleiren Ulven i Os,[8] der han satt fra desember 1940 til våren 1942. Deretter var han en kort periode på Grini før han 21. mai 1942 ble sendt videre til Sachsenhausen. I den tyske leiren eksisterte et eget tillitsmannsystem, og Mugaas ble en sentral mann blant fangene. Han og Einar Gerhardsen var blant de første som ble såkalt «stueeldste» i nordmennenes fangeblokk.[9]
Etter intern strid blant fangene ble imidlertid Mugaas og to andre sentrale kommunister og fangetillitsmenn - Kåre Hagen og Carsten Oliver Aasebøe - plukket ut for transport til tilintetgjørelsesleiren Bergen-Belsen.[10] Hagen og Aasebø døde der, mens Mugaas fortsatt var i live ved krigens slutt. Han ble hentet ut av NN-leiren av Røde Kors. Mugaas ble brakt til Sverige, men døde to dager etter at han kom dit.[11]
Etter krigen fikk den skjebnesvangre fangeforsendelsen til Bergen-Belsen et etterspill. Fire kjente norske Sachsenhausen-fanger måtte i 1946 møte for en såkalt æresrett, anklaget for å ha angitt Mugaas og de to andre kommunistene. Angiveriet skulle være årsaken til fangetransporten, og på dette viset ha forvoldt deres død. De tiltalte ble frikjent, men saken har siden vært et stridstema.[12][13]
Post mortem ble Mugaas tildelt Det tsjekkoslovakiske krigskors av 1939.
Referanser rediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Kristian Mugaas, (23.november 1898 - 15.april 1945).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Side 199. Øystein Ø. Bentsen: Samhold og svik, oktober (2010) ISBN 978-82-495-0434-3
- ^ Nettsidene til NKP Midt-Norge
- ^ Side 112, 229. Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
- ^ Side 368. Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
- ^ Side 38-39. Øystein Ø. Bentsen: Samhold og svik, oktober (2010) ISBN 978-82-495-0434-3
- ^ Side 378. Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
- ^ side 131. Torgrim Titlestad: Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938-1941, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
- ^ Side 458, Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
- ^ Side 458-461. Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
- ^ Side 326, Våre falne, bind 3[død lenke]
- ^ Kaster lys over mørklagt krigshistorie. Ny bok om angiveri i Sachsenhausen, Dagbladet 11. desember 2010
- ^ Geir Stian Orsten Ulstein: Etterspill som krever åpenhet, Aftenposten 31. desember 2007
Litteratur rediger
- Bentsen, Øystein Ø., Samhold og svik : et mørklagt kapittel i historien om de norske Sachsenhausenfangene, Oktober forlag, 2010 Oslo ISBN 978-82-495-0434-3