Krigens regler
Krigens regler er en generell term for jus og regler forbundet med krig og konflikt. Krigens regler reguleres av folkerett, jus, FN-vedtak, internasjonale konvensjoner og akademisk teori. Tradisjonen rundt krigens regler går langt tilbake. Forfattere og teoretikere som Augustin, Thomas Aquinas, Thomas Hobbes, Rousseau og Immanuel Kant skrev mye om krigens regler og er fremdeles relevante og viktige teoretikere innen emnet. Michael Walzer en av nåtidens mest anerkjente teoretikere på feltet. Norske Henrik Syse har også skrevet mye om temaet. Genèvekonvensjonen er en av de aller viktigste konvensjonene innen krigens regler. Begrepet har sin opprinnelse i nederlenderen Hugo Grotius bok De jure belli ac pacis (1625).[1]
Krigens regler kan deles i tre kategorier:
- Jus ad bellum – regler før krig (rett til å føre krig)
- Jus in bello – regler i krig (riktig adferd i krig)
- Jus post bellum – regler etter krig
Jus ad bellum og jus in bello betraktes vanligvis som separate tema og regler som er uavhengige hverandre. Det vil si at reglene for atferd i krig (in bello) gjelder uavhengig av om krigen i utgangspunktet ikke er lovlig eller legitim.[2][3] Dette innebærer blant annet at de stridende på slagmarken er likeverdig og bundet av samme regler uavhengig av hvilke sak de kjemper for og med hvilken begrunnelse. Jus ad bellum er politikernes eller statsoverhodets ansvar, mens jus in bello er soldaters og kommandanters ansvar. Politikere kan være ansvarlige for jus in bello når det tar operative beslutninger som når Harry Truman godkjente atombombing av Hiroshima.[4][5] Selvforsvarskrig under jus ad bellum er også underlagt regler for atferd i krig.[2]
Jus ad bellum rediger
Regler før krig omhandler regler for hva som rettferdiggjør bruk av militær makt. Hvilke kriterier som må være til stede før det å gå til krig er moralsk og/eller folkerettslig legitimt. Et eksempel er at hvis en stat blir angrepet militært, er det i utgangspunktet legitimt å gå til motangrep.
Retten til selvforsvar begrenses av proporsjonalitet det vil si det som er nødvendig for å slå tilbake angrepet. Under dekke av selvforsvar er det ikke anledning til å utvide den militære aksjonen til andre mål.[6]
Jus in bello rediger
Regler i krig omhandler hva som er tillatt og hva som er ulovlige handlinger i krig. Feltet omhandler både handlinger på stat til stat-nivå og på individnivå. Eksempler på regler i krig er at det er ulovlig å henrette ikke-kombattanter og kombattanter som har overgitt seg eller tydelig gir signal om at de ønsker å overgi seg. Det er også ulovlig å utføre krigshandlinger uten å bære uniform som tydelig viser at han/hun er en kombattant og skiller deg tydelig fra ikke-kombattanter.
Begrensinger i voldsbruken bygger ifølge Arne Willy Dahl på fire prinsipper:[7]
- militær nødvendighet - man skal ikke gjøre mer enn det som er militært nødvendig[8]
- humanitet - ikke påføre mer skade enn det som er påkrevd av militære behov
- proporsjonalitet - militære behov må vike dersom skader og lidelser blir uforholdsmessig store
- ridderlighet - ikke svikte fiendens tillit for eksempel late som man overgir seg som dekke for et angrep
Militær nødvendighet kan innebærer å gjøre motpartens soldater kampudyktige, men de må ikke nødvendigvis drepes eller påføres unødvendig lidelse.[7]
Jus post bellum rediger
Regler etter krig omhandler det som skjer etter krig. Gode eksempler på dette er Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig, eller rettssakene mot krigsforbrytere etter borgerkrigen i Jugoslavia.
Anbefalt litteratur rediger
- Walzer, Michael. Just And Unjust Wars: A Moral Argument With Historical Illustrations. Basic Books, New York 1992, ISBN 0-465-03705-4.
- Coker, Christopher. Humane Warfare. Routledge 2001, ISBN 978-0-415-25575-2
- Christopher, Paul, The Ethics of War & Peace. Prentice-Hall, New Jersey 1999, ISBN 0-13-786278-4
- Syse, Henrik. Rettferdig krig?. Aschehoug, Oslo 2003, ISBN 82-03-22925-5.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «krigets lagar». ne.se. Besøkt 15. juni 2018.
- ^ a b Gardam, Judith Gail (1993). «Proportionality and Force in International Law». American Journal of International Law (engelsk). 87 (3): 391–413. ISSN 0002-9300. doi:10.2307/2203645. Besøkt 4. desember 2023. «Violations of the jus in bello, including disproportionate attacks, are also unjustifiable
as measures of self-defense under the jus ad bellum.» linjeskift-tegn i
|sitat=på plass 91 (hjelp) - ^ Sagdahl, Mathea Slåttholm (25. januar 2023). «rettferdig krig». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 4. desember 2023.
- ^ McMahan, J. (2006). Morality, Law, and the Relation between jus ad bellum and jus in bello. In Proceedings of the ASIL Annual Meeting (Vol. 100, pp. 112-114). Cambridge University Press.
- ^ Hurka, Thomas (2005). «Proportionality in the Morality of War». Philosophy & Public Affairs. 33 (1): 34–66. ISSN 0048-3915. Besøkt 4. desember 2023.
- ^ Ruud, Morten (2011). Innføring i folkerett. Osloe: Universitetsforl. ISBN 9788215018409.
- ^ a b Dahl, Arne Willy (2003). Håndbok i militær folkerett. Oslo: Cappelen akademisk forl. ISBN 8202231035.
- ^ Cohen, Amichai (17. juni 2021). «An Introduction to Proportionality». Proportionality in International Humanitarian Law. Oxford University Press. s. 3–10. doi:10.1093/oso/9780197556726.003.0001. Besøkt 4. desember 2023.