Krigen om Slesvig
Krigen om Slesvig som varte i årene 1416 til 1432[1] (eller 1435[2]) var en nordisk storkonflikt mellom Kalmarunionen som bestod av Danmark, Norge og Sverige og de holsteinske grevene av huset Schauenburg støttet av de større hansabyene, inkludert Lübeck. Full krig ble erklært i 1426.[2]
Dronning Margrete ble som følge av et lokalt opprør i hertugdømmet Slesvig, forhindret fra å overta herredømmet gjennom kjøp og pantsetting i 1410. To år senere hadde hun klart å avverge opprøret fra å bli en storkrig, men døde om bord på sitt skip i Flensburg i oktober 1412.
Med hennes død stod ingenting i veien for en storkonflikt i 1416 mellom Erik av Pommern og Schauenburg-grevene som fikk støtte fra flere nordtyske fyrster og Hansaen. Ikke før i 1435 var storkonflikten endelig avsluttet med fredsavtalen i Vordingborg. For hanseatene ble deres innblanding i konflikten et tilbakeslag, for på Øresund hadde kongen innført den såkalte Øresundtollen.
Denne krigen er dessuten en av de meste veldokumenterte fra den nordiske middelalderhistorien formidlet til oss med boken Erik av Pommern utgitt av Kr. Erslev i København, 1901.
Referanser rediger
- ^ Albrectsen, Esben (1997). Fællesskabet bliver til: 1380-1536. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8750035177.
- ^ a b Nåvik, Ørnulf (1996). Vernepliktens historie 950-1996. Oslo: Vernepliktsverket. ISBN 8290545606.