Kozai-mekanismen

Innen himmelmekanikk forårsaker Kozai-mekanismen, eller Lidov–Kozai-mekanismen, periodiske vekslinger mellom inklinasjonen og eksentrisiteten til en bane. Det vil si at librasjon (pendling rundt en konstant verdi) oppstår i perihelargumentet.

Effekten ble beskrevet i 1961 av den sovjetiske spesialisten i romdynamikk Mikhail Lidov (russisk: Михаил Львович Лидов) under analyser av banene til kunstige og naturlige satellitter rundt planeter. Den japanske astronomen Yoshihide Kozai beskrev også effekten under analysering av banene til asteroidene i 1962. Siden har denne effekten blitt funnet å være en viktig faktor i formingen av banene til irregulære måner rundt planeter, transneptunske-objekt og noen eksoplaneter og stjernesystemer.

Litteratur

• Lidov, M.L. The evolution of orbits of artificial satellites of planets under the action of gravitational perturbations of external bodies. Iskusstv. Sputn. Zemli, № 8, c. 5, 1961 (Russian). English transl.: Planet. Space Sci., vol. 9, p. 719, 1962
• Kozai, Y. Secular perturbations of asteroids with high inclination and eccentricity, Astronomical Journal 67, 591 ADS
• Murray, C.; Dermott, S. Solar System Dynamics, Cambridge University Press, ISBN 0-521-57597-4
• Innanen et al., The Kozai Mechanism and the stability of planetary orbits in binary star systems, The Astronomical Journal,113 (1997).

Eksterne lenker

• (engelsk) Visualisering av Kozai-mekanismen

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.