Kortnebbgås

art av andefugler

Kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen gjess. Arten er en kortdistansetrekkfugl som hekker i Arktisk og den palearktiske sone og overvintrer i den palearktiske sone. Kortnebbgås er nært beslektet med sædgås (Anser fabalis) og har tidvis blitt regnet som underarter av samme art.[1]

Kortnebbgås
Nomenklatur
Anser brachyrhynchus
Baillon, 1834
Populærnavn
kortnebbgås,
spitsberggås
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
SlektAnser
Økologi
Habitat: terrestrisk, våtmark og gressland
Utbredelse: Palearktis og Arktis
grønn: hekkesesong
blå: utenfor hekkesesong

Beskrivelse rediger

 
Kortnebbgås
 
Beitende kortnebbgjess
 
Anser brachyrhynchus
Anser brachyrhynchus

Kortnebbgåsa blir omkring 60–75 cm. Hannene veier cirka 1,9–3,86 kg, hunnene cirka 1,45–2,81 kg. Vingespennet utgjør cirka 135–170 cm.[1]

Hodet, som har et relativt kort nebb, og øvre del av halsen er mørk brun, mens underhalsen og brystet er lysere brun med innslag av tynne hvite buede streker. Vingene er noe mørkere brune og har innslag av tynne hvite buede streker med litt større avstand enn i brystet. Bakkroppen er hvit.[1]

Utbredelse rediger

Kortnebbgåsa hekker på Vest-Grønland, Island og Svalbard (Spitsbergen), mens den overvintrer på de De britiske øyer og fra Danmark til Belgia.

Populasjonene på Grønland og Island regnes som en felles bestand og overvintrer på De britiske øyer og i områdene ved Tyskebukta. Svalbardbestanden trekker gjennom Norge vår og høst og overvintrer hovedsakelig i Nederland/Belgia. Svalbardpopulasjonen av kortnebbgås teller omkring 43 000 individer (2004) og arten øker gradvis i antall. Nye tellinger for 2005 og 2006 har vist at bestanden har økt til i overkant av 50 000 individer.

Resultat fra feltarbeid i blant annet Danmark og Norge (Nord-Trøndelag) fra 2008 til i dag, viser at Svalbardbestanden av kortnebbgås er på cirka 80 000 individer (per mai 2013).

Trekk rediger

Under trekket mellomlander kortnebbgjessene i landbruksområdene i Nord-Trøndelag øst og nordøst for Trondheimsfjorden - området benevnes ofte Innherred. Den lille bygda Beitstad, i Steinkjer kommune, har anslagsvis 20 000 gjess[2] på besøk i løpet av noen hektiske uker på våren. Etter et opphold i Nord-Trøndelag trekker de videre opp mot Vesterålen og Andøya. De siste årene har konflikten med landbruksinteressene økt kraftig på grunn av beiteskadeproblematikk – spesielt gjelder dette under vårtrekket. Gjessene beiter da på spirende eng og etter hvert nysådde kornåkre. Konflikten er størst i Vesterålen der kortnebbgjessene sammen med hvitkinngjess konkurrerer med sauer om gressmarkene.

Annet rediger

I Beitstad har man tatt i bruk kortnebbgåsa som egen merkevare[3] for å bygge stolthet, omdømme og bolyst på bygda. På få år har bygdeutviklingsforeningen Kortnebbgåsas ve & vel snudd oppfattelsen av gåsa fra negativ til et positivt vårtegn, og skaffet bygda nasjonal oppmerksomhet.

Referanser rediger

  1. ^ a b c Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2016). Pink-footed Goose (Anser brachyrhynchus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-21
  2. ^ Kaja Kristin Ness & Kristin Haug (05.05.2011). Festival i gåsas navn. NRK Trøndelag. Besøkt 2016-08-18
  3. ^ Marianne Solbakken (27. mai 2010) Kortnebbgåsas ve & vel. Distriktssenteret.

Eksterne lenker rediger