Korsknapp (Glechoma hederacea) er en flerårig, duftende urt i leppeblomstfamilien.

Korsknapp
Korsknapp
Nomenklatur
Glechoma hederacea
L.
Populærnavn
korsknapp
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenLamiales
FamilieLeppeblomstfamilien
SlektGlechoma
Økologi
Habitat: skog, kratt, enger
Utbredelse: Eurasia, innført til Nord-Amerika

Den er lav og teppedannende med krypende skudd som slår rot ved leddene. Bladene er nyreformete, grovtannete og har lang stilk. Blomstene sitter 2–5 sammen i kranser i bladhjørnene på opprette skudd som blir 10–30 cm høye. Blomstene er som regel lys lilla med purpur flekker på underleppen, men kan være blå eller hvite. Pollenknappene er hvite og sitter vinkelrett mot hverandre så de danner et kors. Korsknapp blomstrer fra april til juni. Blomstene er som regel tvekjønnede, men det finnes også mindre hunnblomster. Pollineringen utføres av humler, bier, biller og maur.

Planten er giftig for hester og mange gnagere, men er ufarlig for mennesker. Mange insekter eter planten, blant annet korsknappraktbille (Trachys scrobiculata), som er rødlistet i Norge. Flere parasittiske sopper vokser på bladene; den vanligste er korsknapprust (Puccinia glechomatis).

Den var tidligere et mye brukt feber- og sårmiddel. I England ble den brukt som tilsetning i øl før humle ble vanlig. Den dyrkes av og til i hager som ampelplante eller markdekker, og det finnes en kultivar, 'Variegata', med spraglete blad.

Korsknapp foretrekker fuktig jordsmonn blant buskas, kulturmark eller i lauvskog. Den vil helst ha nøytral jord med pH 5,5–7,5 og trives godt i områder som er forstyrret av menneskelig virksomhet. I Norge vokser den nord til Troms, men den er sjelden i innlandet og i Nord-Norge.

I Europa finnes korsknapp nesten overalt unntatt på Balearene, Kreta, Færøyene, Island, Svalbard og i Tyrkia. Den er også vanlig i Vest-Sibir. I store deler av Nord-Amerika er korsknapp naturalisert og blir betraktet som en invaderende art. Nordgrensa følger 12 °C-isotermen for juli. I Sørøst-Europa finnes den mer hårete Glechoma hirsuta, og i Øst-Asia vokser Glechoma grandis. Begge disse artene blir av og til betraktet som underarter av korsknapp.

Den er eneste norske art i korsknappslekten (Glechoma). Noen botanikere har plassert korsknapp i kattemynteslekten (Nepeta) som Nepeta glechoma eller N. hederacea.

Litteratur rediger

  • «Jordreva». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 24. august 2015. 
  • «Glechoma hederacea». Flora Europaea. Besøkt 24. august 2015. 
  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 340–341. ISBN 82-512-0355-4. 
  • M.J. Hutchings og E.A.C. Price (1999). «Glechoma hederacea L. (Nepeta glechoma Benth., N. hederacea (L.) Trev.)». Journal of Ecology. 87 (2): 347-364. ISSN 1365-2745. doi:10.1046/j.1365-2745.1999.00358.x. 

Eksterne lenker rediger