Korskirken (Bergen)
Korskirken er en korskirke i mur som ble oppført på 1100-tallet i Vågsbunnen i byen Bergen. Kirken kan være påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150, men gjentatte branner gjør det tvilsomt om dagens form og uttrykk er representativt for opprinnelig form.[1] Det var minimalt som ble bevart av kirken etter bybrannen i 1702.[2] Øystein Ekroll skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.[3]
| Korskirken (Bergen) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Bergen kommune | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | ca.1150 | ||
| Endringer | Restaurert 1615, 1632, 1702, 1857 og 1896 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken som ikke er i bruk | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | romansk, senere endringer | ||
| Arkitekt | Johan Conrad Ernst (1702) Christian Christie (1857) Schak Bull (1896) | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Grunnform | korskirke | ||
| Portal | Nordportal, renessanse | ||
| Skip | korsform | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Tre 1896 Sivert Halaas | ||
| Døpefont | Kleberstein 1896 Schak Bull | ||
| Alter | Glassmaleri Jesus på korset Frøydis Haavardsholm 1928 | ||
| Plasser | 600 | ||
| Diverse | Altertavle av Eilif Petersen 1894 Jesus i Getsemane flyttet ned i kirken da den fikk glassmalerier | ||
| Beliggenhet | |||
 Korskirken 60°23′42″N 5°19′40″Ø | |||
| Korskirken (Bergen) på Commons | |||
Kirken har grunnplan som et uregelmessig tilnærmet likearmet kors med tårn for enden av vestre korsarm. Samlet lengde øst-vest er 46 meter, og lengde nord-sør er 37 meter. Hovedaksen er orientert nokså nøyaktig øst-vest.[4]
Bakgrunn rediger
Navnet skyldes ikke kirkens arkitektur, men at den var viet til det hellige kors. Den ble regnet som en av de få kirker i Norge som var i besittelse av en relikvie av det sanne kors. Den omtales første gang i Sverres saga i forbindelse med begivenhetene i 1181, da mange av birkebeinerne samlet seg i byens kirker, deriblant Korskirken; men kong Sverre blåste til kamp i Andvaka, slik at de sprang mot baglernes fylking ute på vollene og jagde dem i skipene og ut av Bergen. Etter denne seieren gikk kongen gjennom byen, benådet alle som overga seg, «og kysset alle hovedkirkene».[5] Av omtalen i Sverres saga fremgår at Korskirken i 1181 var ferdig og tatt i bruk.[4]
De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var Kristkirken på Holmen. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av middelalderen; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).[6]
De middelalderske delene av Korskirken ble oppført i bruddstein med kledning av kvadre i kleberstein. Murene er nær 150 cm tykke. Klebersteinen ligner på den som er brukt i Mariakirken og Domkirken.[4]
Korskirken menighet omfattet østsiden av Bergen, fra Domkirkegaten og Vågsallmenningen til og med Sandviken. Mens den tyske St. Maria menighet etter bybrannen i 1702 omfattet hele Bryggen, ble tyskere som hadde etablert seg som bergenske kjøpmenn, opptatt i Korskirken menighet. Dette skapte spenninger mellom Korskirken og Mariakirken.[7]
Arkitektur rediger
Opprinnelig ble kirken bygd som en enkel, enskipet romansk bygning med kor og skip i samme bredde. Bortsett fra at Mariakirken i Bergen har basilikaform, er det mange likheter mellom de to kirkene i hver sin ende av det som trolig var byens utstrekning på 1100-tallet. Opprinnelig var tomten en frittliggende odde som gikk litt ut i Vågen, egentlig en morenerygg av grus og leire[2] hvor tre bekker fra Fløyfjellet dannet et delta som ble kalt Eyrar.[8]
«Scholeusstikket» fra 1580 viser kirken med to tårn, men disse var trolig av treverk. Vesttårnet i stein ble reist i 1595.[9]. Det er ikke påvist arkeologiske spor etter to tårn. En skriftlig kilde fra samme tid nevner at kirken har tårn med to spir og fire gavler. Et dokument fra 1593 omhandler oppmuring av et klokketårn for Korskirken. I tårnportalens bue var årstallet 1594 hugget inn, så tårnet var trolig bygget det året. Dokumentet fra 1593 tyder på at kirken hadde tårn av treverk, som ikke nødvendigvis har hatt solide fundamenter som i ettertid lar seg påvise.[4]
Først ved senere utfyllinger og forskyvning av strandlinjen har byens bebyggelse omsluttet kirken. (Det senere vesttårnet står på fast fjell.) Senere ble den atskillig forandret da den også fikk en portal med Christian 4.s monogram. Tverrskipene som gjorde den til en korskirke, ble tilføyd i 1615/1632. Byggematerialet var bruddstein med utvendig kvaderkledning.[8]
Utstyr rediger
I 1738 investerte kirken i et nytt tysk orgel som ble tatt i bruk i oktober. Korskirkens prester skrev om organist og «stadsmusikant» Johan Christian Kroepelien[10] at «hand efter tiden kand sætte des glædeligere Fingre og Fødder til vores bores næsten forfærdigede Orgelwærk».[11]
Altertavlen Jesus i Getsemane er malt av Eilif Peterssen.
Branner rediger
Kirken brant ned i tre av middelalderen store branner, i 1198, 1248 og 1476. Den kan også ha brent i 1393 da vitalinerne satte fyr på engelskmennenes hus, og i 1413, da brannen startet i den nærliggende Engelskmannsgården. Absalon Pederssøn Beyer hevder at Korskirken ble innviet i 1319 av biskop Audfinn, kanskje etter en større reparasjon. Etter reformasjonen brant kirken i 1582, 1623, 1640 og 1702.[2]
Byggverket har 600 plasser. Kirken forvaltes av Kirkens bymisjon som «åpen kirke».[12]
Referanser rediger
- ^ Anthun, Mette (13. desember 2017). «Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning». NRK. Besøkt 5. januar 2020.
- ^ a b c «Korskirken - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 7. januar 2020.
- ^ Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093.
- ^ a b c d Lidén, Hans-Emil (1983). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683.
- ^ Sverres saga, kap. 49
- ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593.
- ^ Gottfried Heinrich: Gloger - en tysk orgelbygger i Norge (s. 21), Det norske orgelselskap
- ^ a b «Korskirken | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 7. januar 2020.
- ^ Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995
- ^ «Johan C. Kroepelien», hanseater.no
- ^ Gottfried Heinrich: Gloger - en tysk orgelbygger i Norge (s. 12), Det norske orgelselskap
- ^ «Korskirken - åpen kirke». Kirkens bymisjon. Besøkt 7. januar 2020.
Litteratur rediger
- Lidén, Hans-Emil, Magerøy, Ellen Marie; Norges kirker, Bergen bind II Oslo 1983 ISBN 82-05-14299-8
Eksterne lenker rediger
- Korskirkens hjemmeside
- Bergen byleksikon på nett, om Korskirken
- Bergen byleksikon på nett, om Korskirken (sogn)
- Bergen byleksikon på nett, om Domkirkens og Korskirkens landsogn
- Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén. Korskirken i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
- Korskirken
- Bilder fra kirken
- Korskirken Kirkesøk
- (no) «Korskirken (Bergen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.