For maleriet av Salvador Dalí, se Korsfestelse (Corpus Hypercubus).

Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble bundet eller spikret fast til en stort tømmerpåle formet som et kors, hvor offene ble hengende fram til de døde av utmattelse eller asfyksi.[1][2][3] Korsfestelse ble mye brukt fra det 100-tallet f.Kr. til det 300-tallet e.Kr., særskilt blant persere, egyptere, kartagere og romere. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på. Etter at Spartacusopprøret i Italia mellom 73 og 71 f.Kr. ble slått ned av Pompeius, ifølge historikeren Plutark, ble hele 6 000 slaver korsfestet langs romerske veien Via Appia mellom Roma og Capua, til skrekk og advarsel for andre slaver, og til glede og betryggelse for alle slaveeiere.[4] Den mest kjente personen som forbindes med henrettelsesmetoden, er Jesus Kristus, som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. Hendelsen er beskrevet i Kristi lidelseshistorie i Det nye testamentet, og korset, med eller uten Jesus naglet til det, er det fremste symbol for mange kristne kirker.

Kristus på korset, maleri av Carl Bloch, ca. 1870.
Kors er det viktigste kristne symbolet til minne om Jesus Kristus som ifølge evangeliene i Bibelen ofret seg på en korsformet marterpæl da han ble korsfestet av romerne og døde på Golgata. Motivet er også det vanligste i kirkekunsten. Alvise Vivarinis maleri fra 1566 viser Jesus naglet til korset med inskripsjonen INRI, den sørgende jomfru Maria og røverne Dismas og Gestas.

Beskrivelse rediger

Denne formen for henrettelse ble sett på som en svært fornedrende og avskrekkende skamstraff på samme måte som seinere tiders hjul og steile. Det ser ut til at romerne sjelden benyttet straffen på personer som selv var romere. Det kunne allikevel forekomme med for eksempel sjørøvere og andre som var beryktede. En person som var blitt dømt til denne straffen ble gjerne først pisket. Korsfestelse ble ansett som både skrekklig og vanlig.

Håndflatene vil revne dersom man prøver å henge en hel person opp etter nagler gjennom dem. I så fall må man også ha brukt rep til å feste armene med. Antagelig ble naglene i de fleste tilfeller slått gjennom håndleddene.

Virkning rediger

Døden inntreffer som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk. Oksygenmangel oppstår når personen blir hengt på korset uten støtte for bena eller en blokk å sitte på; når armene blir strukket til siden og oppover blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer bevisstløshet, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.

Henrettelsesredskapets form rediger

Det fins påstander om at henrettelsesredskapene som ble brukt til denne typen henrettelse kan ha hatt forskjellige former. Et slikt redskap kunne ifølge noen være kun en enkelt stake (Crux simplex), en stake med en tverrbjelke øverst, altså formet som en T (Crux commissa), en stake med tverrbjelken senket, altså mer eller mindre formet som et latinsk kors (Crux immissa), eller også formet på andre måter.

Justus Lipsius, en nederlandsk katolsk lærd på 1500-tallet, nevner en rekke forskjellige former i verket De cruce, der det også er illustrasjoner. Selv støtter han tanken om at Jesus ble henrettet på et kors.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Josefus: The Jewish War[død lenke], 5.11.1., Perseus Project BJ5.11.1
  2. ^ Edwards, William D. (21. mars 1986): «On the Physical Death of Jesus Christ», JAMA. 255 (11), s. 1455. doi:10.1001/jama.1986.03370110077025.
  3. ^ Byard, Roger W. (5. mars 2016): «Forensic and historical aspects of crucifixion», Forensic Science, Medicine, and Pathology. 12 (2), s. 206–208. doi:10.1007/s12024-016-9758-0.
  4. ^ Appian: Civil Wars, 1:120

Eksterne lenker rediger