Korrekturleser

Korrekturleseren var yrkestittelen til den som skulle lese korrektur, det vil si påse at der ikke var feil i det som skulle trykkes/offentliggjøres i bøker og aviser.

Den tid trykksaken sto «i sats», var oppgaven å påse at linjene var i riktig rekkefølge, stavefeil og lignende var ryddet ut, språk og rettskrivning var i tråd med gjeldende norm. Vanligvis ble der trykket et korrektureksemplar, men drevne korrekturlesere gjorde like gjerne jobben speilvendt og opp- ned. For å gjøre rettingen lettere for typografene, er der egne korrekturtegn som ble skrevet på korrekturarkene (Norsk Standard 899). Disse tegnene benyttes fremdeles i for eksempel forlagskorrektur.

Med de nye skrivemedia, forandret oppgavene seg. Mye overlates til rettskrivingsprogrammer som f. eks. Tansa, som retter feilstavinger, men ikke fanger opp underlige formuleringer, manglende ord eller faktafeil.

Yrket er nå på vei ut av avisene. Fra nyttår 2007 legges den siste rene korrekturavdelingen ned (VG). De store forlagene har beholdt korrekturleserne, men for tiden ofte hentet inn som ekstern tjeneste fra frilansere.

Kilder

• Artikkel i Bergens Tidende 27 nov. 2006.