Konvensjonen i Olkijoki
Konvensjonen i Olkijoki er navnet på den avtalen mellom Sverige og Russland som ble undertegnet 19. november 1808 under finskekrigen.
Både dårlig vær og mangel på proviant og utstyr hemmet begge arméene verre enn tidligere og den svenske kommandanten, friherre og generalmajor Carl Johan Adlercreutz tok initiativ til forhandlinger. Han møtte den russiske kommandanten, greve og generalløytnanten Nikolaj Kamenskij og sammen arbeidet de frem vilkårene som i korthet innebar:
- De svenske styrkene forlater Uleåborg by i løpet av 10 dager og Russland overtar byen den 30. november 1808.
- Alle svenske styrker trekker seg tilbake til vest for Kemi älv. Tidsfristen avhenger av forsinkelser grunnet isløsning m.m.
- De svenske styrkene får ikke ødelegge, gi bort eller selge materiell eller livsfornødenheter som de må legge igjen.
- Alt etterliggende materiell og livsfornødenheter tilfaller den russiske arméen.
- Ingen personale eller materiell får bortføres fra finske administrative enheter.
- Alle tjenestemenn og andre innbyggere fra de tidligere forlatte områdene skal, med deres egen godkjennelse, tillates å vende tilbake med tilhørende.
Konvensjonen ble undertegnet den 19. av Adlercreutz og Kamenskij. Dagen etter ble konvensjonen godkjent av grev Fredrik Vilhelm von Buxhoevden, general og kommandant for den keiserlige russiske arméen.
Konvensjonen i Olkijoki innebar den endelige svenske retretten fra Finland.