Kontrasignatur (latin contra («mot»), signaire («skrive»)) er i statsforfatningen (og folkeretten) en ministers medunderskrift på et dokument der statssjefen meddeler sin beslutning.

I Storbritannia utviklet det seg et system (utformet før 1814) der medunderskrift av en ansvarlig minister var nødvendig for at en beslutning av statssjefen (som personlig var uten ansvar) skulle bli gyldig. Systemet innebærer at ministeren ved å kontrasignere påtar seg ansvar for vedkommendes beslutning.

Den britiske ordningen har tjent som mønster i mange land, men den ble ikke fulgt i den svenske regjeringsform av 1809 og heller ikke i den norske grunnlov av 1814, som på dette punkt er utformet etter mønster fra Sverige. Grunnloven inneholdt visstnok bestemmelse om kontrasignatur av kongens beslutninger, men dette må antas å ha vært slik å forstå at statsministeren pliktet å kontrasignere selv om han (og statsrådet) var uenig i beslutningen, men at han var ansvarsfri hvis han til protokolls hadde protestert mot beslutningen.

Eksterne lenker rediger