Koninginnedag
Koninginnedag er en nasjonal festdag i Nederland, på De nederlandske Antiller og Aruba. I 1949 ble den flyttet fra dronning Wilhelminas fødselsdag 31. august til 30. april. Feiringen begynner natten til 30. april, som kalles koninginnenacht (dronningnatten) blant annet med en gratis utendørs musikkfestival i Den Haag, kalt KoninginneNach. På dagen fortsetter feiringen med ulike festiviteter og frimarkeder.
 |
 |
 |
 |
 |
Siden 1980 feires dagen på lørdag 29. april om Koninginnedag selv faller på søndag. I årene frem til 1980 ble dagen feiret 1. mai om 30. april falt på en søndag. Ved kunngjøringen av dronning Beatrix' abdikasjon ble det kjent at dagen under hennes etterfølger skal feires som Koningsdag 27. april, Willem-Alexander av Nederlands fødselsdag.[1]
Historie rediger
31. august 1885 ble den aller første prinsessedagen organisert på Wilhelminas femårsdag, fjorten år før den første Koninginnedag ble arrangert. Årsaken til feiringen var at man ønsket å gi den nasjonale enheten et tydelig uttrykk. Etter at kong Vilhelm III døde i 1890 gikk man over fra å feire prinsessedag til å feire Koninginnedag. Denne dagen utviklet seg etterhvert til en festdag for barn.
Etter at dronning Juliana i 1948 overtok tronen etter moren Wilhelmina ble feiringen fra 1949 flyttet til 30. april, Julianas fødselsdag. Dette var ikke den eneste forandringen, fra da av ble dronningen hyllet med blomster på Paleis Soestdijk, mens den kongelige familien i morens regjeringstid ikke var en del av festivitetene. I femtiårene ble arrangementet på Soestdijk vist på fjernsyn. I etterkrigstidens Nederland var Koninginnedag en vanlig arbeidsdag, men etterhvert ble det stadig mer vanlig at folk fikk fri på dagen og den utviklet seg dermed til en nasjonal festdag.
Da dronning Beatrix overtok som regent 30. april 1980 ble det bestemt at denne dagen skulle holdes i hevd som festdag, nå til minne om hennes inntreden som statsoverhode, innvielse som dronning av kongeriket Nederlandene, og for å hedre hennes mor. Et praktisk poeng i denne sammenhengen var at på dronning Beatrix' egen fødselsdag, 31. januar, egner værforholdene seg stort sett ikke for et slikt utendørsarrangement, i motsetning til i slutten av april. Med den nye dronningen ble videre måten den kongelige familien feirer dagen på forandret.
Feiring og festligheter rediger
I dronning Julianas regjeringstid ble en defilé avholdt 30. april. Hele den kongelige familien stod da på Paleis Soestdijks trapp mens mange deltok i et kilometerlangt opptog. Ved passeringen av kongefamilien etterlot de da gaver og blomster. Om morgenen gikk skolebarn i tog til rådhuset der de ga borgermesteren en aubade av patriotiske sanger som ble avsluttet med nasjonalsangen Wilhelmus. Etter dette ble det arrangert tradisjonelle barneleker som sekkeløp og 'koekhappen' i mange landsbyer og byer. Dagen ble avsluttet med et opptog der deltagerne bar papirlanterner. Mange steder ble det dessuten arrangert festligheter for ungdom og voksne, som for eksempel opptredener av jazz- og popband.
Dronning Beatrix har valgt å reise ut til folket, i stedet for å la folket komme til henne og familien, slik Juliana gjorde. Sammen med en så stor del av kongefamilien som mulig, besøker dronningen en eller to (lands)byer i Nederland. I de senere år har hun besøkt et mindre sted og en litt større by i samme provins. Dit hun reiser mottas hun av stedets innbyggere, som har arrangert ulike festligheter som for eksempel oppvisninger av gamle danser og yrker, sport og sang. En aktivitet som alltid finner sted er 'koekhappen, dette etter ønske fra kongefamilien.
Tradisjonen har ført til at innbyggerne på denne dagen ikke trenger en tillatelse til å drive med salg på gaten. Dette er grunnen til at det er mange loppemarkeder langs gater og veier i byer og steder denne dagen, som kalles vrijmarkt. Det eneste som kan være underlagt restriksjoner er salg av mat og drikke, dette av sikkerhetsårsaker.
På mange steder holdes det store utendørfestligheter, for eksempel er Amsterdam kjent for det store frimarkedet som tiltrekker seg ca. 500.000 besøkende fra byen selv og hele landet hvert år, mens Den Haag er kjent for KoninginneNach, en utendørs musikkfestival som arrangeres natten mellom 29. og 30. april. Anslagsvis har denne festivalen hatt fra 175 (2003) til 200.000 (2005) besøkende.[trenger referanse]
Steder besøkt av dronning Beatrix på koninginnedag rediger
- 1980: Amsterdam i Noord-Holland og Soestdijk i Utrecht
- 1981: Veere i Zeeland og Breda i Noord-Brabant
- 1982: Harlingen i Friesland og Zuidlaren i Drenthe
- 1983: Lochem og Vaassen i Gelderland
- 1984: Den Haag i Zuid-Holland
- 1985: Schagen, Callantsoog og Anna Paulowna i Noord-Holland
- 1986: Deurne i Noord-Brabant og Meijel i Limburg
- 1987: Breukelen og Soestdijk i Utrecht
- 1988: Kampen og Genemuiden i Overijssel
- 1989: Goedereede og Oud-Beijerland i Zuid-Holland
- 1990: Loppersum og Haren i Groningen
- 1991: Buren og Culemborg i Gelderland
- 1992: Rotterdam-Overschie og Rotterdam i Zuid-Holland
- 1993: Vlieland og Sneek i Friesland
- 1994: Urk og Emmeloord i Flevoland
- 1995: Sittard og Eijsden i Limburg
- 1996: Sint Maartensdijk i Zeeland og Bergen op Zoom i Noord-Brabant
- 1997: Marken og Velsen i Noord-Holland
- 1998: Doesburg og Zutphen i Gelderland
- 1999: Houten og Utrecht i provinsen Utrecht
- 2000: Katwijk og Leiden i Zuid-Holland
- 2001: -- (besøk avlyst grunnet munn- og klovsyke i området som skulle besøkes)
- 2002: Hoogeveen og Meppel i Drenthe (besøkene som var planlagt i 2001)
- 2003: Wijhe og Deventer i Overijssel
- 2004: Warffum og Groningen i provinsen Groningen
- 2005: Den Haag og Scheveningen i Zuid-Holland
- 2006: Zeewolde og Almere i Flevoland
- 2007: Woudrichem og 's-Hertogenbosch i Noord-Brabant
- 2008: Makkum og Franeker i Friesland
- 2009: Apeldoorn i Gelderland med defilé ved Paleis Het Loo (avbrutt grunnet et attentat på kongefamilien)
Referanser rediger
- ^ «Koningsdag vanaf 2014 op 27 april», Nederlands kongehus, 28. januar 2013.
Eksterne lenker rediger
- (en) Koninginnedag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
