Kongsspir (Pedicularis sceptrum-carolinum) er en flerårig, halvparasittisk urt i snylterotfamilien.

Kongsspir
Nomenklatur
Pedicularis sceptrum-carolinum
L.
Populærnavn
kongsspir, kong Karls septer
Hører til
myrkleggslekta,
snylterotfamilien,
Lamiales
Økologi
Habitat: fuktige steder
Utbredelse: nordlige deler av Eurasia

Den har en rosett av lansettformede og fjærflikete blad ved bakken. Stilken er ganske høy, 40–80 cm, og har nesten ingen blad. Blomstene er lysgule med rød kant på underleppen. Et merkelig bygningstrekk er at blomstene er lukket, slik at bare humledronninger er i stand til å presse seg inn for å forsyne seg med nektar. Den vokser i fuktig skog og kratt, på rikmyr og strandenger, og langs bredden av elver og bekker.

I Norge er kongspir en østlig fjellplante på Østlandet og i Trøndelag og Nordland. I Troms og Finnmark finnes den derimot helt ned til havstrendene. I Sør-Norge dukker den av og til opp på elvebredder i lavlandet. Arten er vanlig i Nord-Sverige, Finland, Baltikum, Belarus og europeisk Russland. Den har også spredte forekomster i Alpene, Karpatene og Sibir. I Danmark vokste den ett sted i Jylland, men arten er ikke sett siden 1949 og regnes som utdødd.

Artsnavnet stammer fra Olof Rudbeck d.y., som fant planten under sin reise i Lappland på slutten av Karl XIs regjeringstid. Boken Nora Samolad sive Lapponia illustrata ble ikke publisert før i 1701. Da var Karl XI død og hans sønn Karl XII var blitt konge av Sverige. Rudbeck hadde tenkt å hedre Karl XI, men dediserte i stedet planten til «Carl XII och de bragdstore Carlars minne».

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

 
Kongsspir i Bilder ur Nordens Flora