Konglomerat (geologi)
Konglomerat er en sedimentær bergart. Konglomerat består av blokk, stein eller grus, og et matriks sand, silt og/eller leire som er forsteinet. Navnet kommer av latin og betyr blanding. Klastene eller bollene i konglomeratet er normalt rundede, i motsetning til de angulære som finnes i breksjer. Finnes blant annet i ett smalt belte på noen holmer utenfor Åkrehamn på Karmøy, Rogaland. Ryvingen er største holmen, med grei adkomst med båt fra øst.
| Konglomerat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Gruppe | sedimentær | ||
| Liste over bergarter | |||
Klassifisering rediger
I tillegg til det som beskrives under, klassifiseres konglomerater i forhold til kornstørrelsen på bollene, rundingsgrad, og sortering
Tekstur rediger
Parakonglomerater er matriks- (finmateriale) bårne bergarter som inneholder minst 15% sand eller mindre partikler.
Orthokonglomerater er klast-bårne bergarter med mindre enn 15% matriks bestående av sand og finere partikler.
Metamorfose endrer konglomerater til metakonglomerater som kan ha svært avlange og deformerte boller (klaster).
Klastenes sammensetning rediger
Konglomerater klassifiseres på grunnlag av klastenes litologi
- Monomikt – klaster fra en enkelt bergart
- Oligomikt – klaster bestående av kun to ulike bergarter
- Polymikt – Klaster fra tre eller flere bergarter
Sedimentære miljø rediger
Konglomerater avsettes i en rekke ulike sedimentære miljø som kan observeres på jorden i dag.
Dyp marint rediger
Konglomerater kan avsettes dypmarint i forbindelse med massestrømmer.
Grunn marint rediger
Transgressive konglomerater er typisk tynne, og representerer en betydelig endring i miljøet.
Fluviale rediger
Konglomerater avsatt i elver og delta. Forgreinede elveløp vil ha en variasjon i strømingshastighet som vil kunne gi denne typen avsetninger.
Alluviale rediger
Konglomerater avsatt i som viftedelta og alluviale sletter.
Glasiale rediger
Morener kan, dersom de bevares, bli omdannet til konglomerater, kalt tillitt (forsteinet morene).
