Kongedømmet Ayutthaya
Ayutthaya (thai: อาณาจักร อยุธยา, transkribert: Anachak Ayutthaya, også Ayudhya) var et siamesisk kongedømme som eksisterte fra 1351 til 1767. På grunn av åpenhet og toleranse overfor utenlandske handelsmenn og diplomater gikk en stor del av handelen i Asia via Ayutthaya, og handelspartnere inkluderte kinesere, vietnamesere, indere, japanere og persere, og senere portugisere, spanjoler, nederlendere og franskmenn.[trenger referanse] Handelspartnere fra andre land ble tillatt å sette opp landsbyer utenfor bymurene. I det sekstende århundre, ble Ayutthaya beskrevet av utenlandske handelsmenn som en av de største og rikeste byer i øst. Hoffet til kong Narai (1656–1688) hadde sterke bånd til kong Ludvig XIVs hoff, og ambassadører derfra sammenlignet byen i størrelse og rikdom med Paris.[trenger referanse]
Kongeriket var i en periode det mektigste i Sørøstasia.[trenger referanse] Ayutthaya førte en ekspansiv politikk mot sine naboland, men ble beseiret av Burma i 1569. Før Ayutthaya falt inkluderte kongedømmets vasaller de nordlige shanstatene i dagens Burma, Lanna (Chiang Mai, Thailand), Yunnan & Shan Sri (Kina), Lan Xang (Laos), Champa (Vietnam), og noen bystater på Malayahalvøya.[trenger referanse]
Ifølge utenlandske beskrivelser var Ayutthaya offisielt kjent som Siam, men mange kilder hevder også at befolkningen i Ayutthaya kalte seg selv Tai og landet Krung Tai eller «Taienes kongerike».[trenger referanse]
Litteratur rediger
- Ayutthaya - Venice of the East. 2004. ISBN 974-8225-60-7.
- Thailand - a short history. 2003. ISBN 974-9575-44-X.