Kong Davids krigere

Kong Davids krigere er en gruppe av bibelske figurer knyttet til kong David av Israel som er uttrykkelig utpekt i et tillegg i Samuelsbøkene i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Teksten Andre Samuelsbok 23:8-39 deler dem inn i «de tre», hvor det er tre stykker, og «de tretti høvdingene» hvor det er noe mellom 30 og 37 stykker. Teksten hevder uttrykkelig at det var 37 enkeltpersoner i alt, men det er uklart om det viser til «de tretti», som kan eller kan ikke bestå av «de tre», eller det kombinerte tallet av begge gruppene. Teksten refererer kryptisk til «de tre» og «de tretti» som om de begge var betydningsfulle enheter, framfor bare en vilkårlig liste av henholdsvis 3 eller 30-pluss et antall menn.

Kong David i spissen for sin krigere. Billedkort utgitt i 1896.

Det har vært spekulert på om passasjen som viser til disse mennene kommer fra en annen kilde adskilt fra hovedkildene i Samuelsbøkene, eller om den ellers er malplassert. Ettersom deler av teksten har særskilte stilistiske forskjeller fra andre deler — den framtrer som en liste, som en rekke av figurer som blir introdusert, eller som flytende fortelling — er det mistenkte at passasjen kan ha bli satt sammen fra flere kildedokumenter. I Andre Samuelsbok 23:23-24 står det «Han var høyt aktet blant de tretti, men kom ikke opp mot de tre. David satte ham over livvakten sin. Blant de tretti var også: Asael, bror til Joab; Elkanan, sønn av Dodo fra Betlehem.» Det er mulig at denne delen av teksten er ødelagt, og at midten av verset 23:24 er det tekst som har gått tapt, noe som ikke er lett å se i moderne bibeloversettelser da teksten er jevnet ut.

De tre er også nevnt i Krønikebøkene hvor det i Den masoretiske bibelteksten er den første av disse tre nevnt med et annet navn. Imidlertid i Septuaginta av det samme avsnittet er det et navn som bibelforskerne anser som åpenbart en translitterasjon fra Isjbosjet, en eufemisme som finnes i en del avsnitt av Bibelen for navnet Isj-baal. Det tyder på at det første medlemmet av «de tre» var antagelig Isjbosjet, sønn og arving av kong Saul. Om det er tilfelle kan det bety at teksten har blitt ødelagt bevisst av en skriver som ønsket å nedtone Isjbosjets heroisme, eller det kan ha skjedd ved en tilfeldighet.[1]

Referanser rediger

  1. ^ Peake's commentary on the Bible, 1919, redigert av Arthur Samuel Peake

Se også rediger

Eksterne lenker rediger