Kommensialisme er en form for biologisk samliv der den ene parten drar fordel av samlivet, mens den andre parten verken blir påvirket positiv eller negativ. Ordet kommer fra latin com mensa som betyr «deler et bord», og ble først brukt for å skildre måten mange dyr nyttegjør seg av andre dyrs matoverskudd, t.d. åtselseterer som venter til predatoren er ferdig med byttet sitt før de forsyner seg.

Ulike slag kommensialisme rediger

 
Eremittkreps

Transport rediger

Mange organismeer fester seg til andre organismer for å komme seg fra en plass til en annen. Denne formen for kommensialisme omfatter i hovedsak leddyr, t.d. midd på insekter, bokskorpionerpattedyr og tusenbeinfugl, men er også kjent fra virveldyr som sugefisk.

Dyr som blir funnet på andre organismer uten at de gjør skade, blir kalt for foretiske dyr.

Husly rediger

Når en organisme lever i en annen organisme uten å gjøre skade, kalles for inkvilin. Et eksempel på et slikt dyr er hakkespetten, fordi denne fuglen lever inne i et hull i et tre. Eller ulike planter som vokser på trær.

Metabiose rediger

En indirekte form for kommensialisme blir kalt for metabiose. Disse dyrene drar fordel av en annen organisme etter at den har dødd. Et godt eksempel på dette er eremittkrepsen, som lever i skall fra døde snegler.

Kritikk av begrepet rediger

Noen biologer mener at tette bånd mellom to organismer nødvendigvis må ha en positiv eller negativ virkning på begge partene, og at organismene er enten mutualistiske eller parasittiske på en måte som ikke enda er oppdaget.

Se også rediger