Kollektivisering
Kollektivisering betegner sammenslåing av gårdsbruk og andre typer virksomhet til kollektive eller statlige virksomheter. I kommunistiske land som det tidligere Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina ble kollektivisering gjennomført med tvang, og førte til at millioner av mennesker mistet livet.
Den første kolkosen, som kollektivbrukene i Sovjetunionen ble kalt, startet etter at Josef Stalin lanserte den første femårsplanen i 1928. Fordi de baltiske landene ikke ble kommunistiske sovjetrepublikker før i 1940, unngikk de den første kollektiviseringsbølgen. Ikke desto mindre ble kollektiviseringen gjennomført på 1940-tallet, hvilket førte til sterk motstand blant mange småbrukere.[1]
Stalins plan om en rask industrialisering av Sovjetunionen, basert på tvungen kollektivisering av jordbruket, begynte for alvor i starten av 1930. Den bestod av et angrep på kulakkene, som Stalin utpekte som «utbyttere» fordi de hadde noen kyr og råd til å lønne en dreng. Ofte ble de deportert til Sibir mens staten overtok jorden deres. De gjenværende bøndene ble satt i arbeid i de nye regjeringskontrollerte kollektivbrukene. Så upopulære var disse tiltakene at mange bønder heller drepte sin husdyr og knuste jordbruksredskapene enn å få dem kollektivisert. I løpet av de to første månedene av 1930 var så mange som 14 millioner kyr slaktet, noe som førte til billig kjøtt og mangel på trekkdyr. I 1934 var antall kveg i Sovjetunionen halvert i forhold til 1928.[2]
Referanser rediger
- ^ Kollektivbruk. (2018, 8. februar). I Store norske leksikon. Hentet 8. februar 2018.
- ^ Western civilization since 1789 (s. 920), Houghton Mifflin company, Boston Maine, 2002, ISBN 0-618-10214-0