Koinéspråk

Et koinéspråk (fellesspråk) er i lingvistikken språkvarietet som har oppstått som resultat av kontakt mellom gjensidig forståelige varieteter av samme språk. Siden talerne forstår hverandre alt før koinéspråket oppstår, er koineiseringen ikke så rask som de beslektede prosessene pidginisering og kreolisering. Normal påvirkning mellom tilgrensende dialekter regnes ikke som koineisering. En koinévarietet oppstår som en ny talt varietet i tillegg til de opprinnelige dialektene, det endrer ikke på noen eksisterende dialekt. Dette skiller koineisering fra vanlig dialektutvikling.

Typer

Kerswill identifiserer to typer koinéspråk: regionalt og immigrant. Et regionalt koinéspråk oppstår når en sterk regional dialekt kommer i kontakt med dialekter til folk som flytter inn i området. Ofte sprer koinéspråket seg utenfor området der det oppsto. Det opprinnelige greske koiné var et regionalt koinéspråk. Det var basert på den attiske greske dialekten som gikk gjennom en koineiseringsprosess da den kom i kontakt med andre greske dialekter talt i den atenske havnebyen Piraeus og til slutt ble den hellenske verdens lingua franca.

Et immigrantkoinéspråk er en ny varietet som oppstår i et samfunn som bosettes av immigranter som taler to eller flere gjensidig forståelige varieteter av samme språk. Kerswill undersøker to eksempler på immigrante koinéspråk i detalj. Den første er utviklingen av hindi-baserte koinéspråk. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble mange talere av hindi-dialekter tvunget til å arbeide i andre britiske kolonier. Talerne av ulike dialekter kom sammen i ulike proporsjoner under ulike forhold og utviklet særegne koinéspråk. Disse Hindi-dialektene finner man i dag i Brasil, Fiji, Guyana, Mauritius, det sydlige Afrika, Surinam og i Trinidad og Tobago.

Kerswill undersøkte også dialektene som oppsto i Odda og Tyssedal innerst i Sørfjorden på begynnelsen av 1900-tallet. Begge disse industristedene tiltrakk seg innflyttere fra forskjellige deler av Norge. I Odda kom arbeiderne hovedsakelig (86%) fra Vestlandet. I Tyssedal kom bare omkring en tredel fra Vestlandet, mens en tredel kom fra Østlandet og resten fra andre deler av landet. Dialektene som utviklet seg i disse tettstedene var svært forskjellige til tross for liten geografisk avstand. Dette gjorde seg utslag i hvilken målform som ble benyttet i skolen, mens det i Odda etter mye strid ble en språklig våpenhvile ved at både bokmål og nynorsk ble tillat i skolen, ble det i Tyssedal valgt kun bokmål. Dette er også situasjonen nå, rundt 100 år etter disse stridighetene.

Koineiseringsprosessen

Mesthrie identifiserer to hovedtrinn i denne prosessen: tilpasning og fokusering. Trudgill identifiserer tre prosesser i det Mesthrie kaller tilpasningsperioden: blanding, utjevning og forenkling. Både utjevnings- og forenklingsprosessene er avhengig av mange faktorer, inkludert ulikt prestisjenivå for de opprinnelige varietetene, den sosiopolitiske konteksten den nye varieteten oppstår i, og de enkelte nettverk av voksne individer som deltar i prosessen. I tillegg omtaler både Trudgill and Mesthrie en reallokeringsprosess, der opprinnelige språklige elementer har fått nytt innhold og funksjon.

Trudgill fremsetter en flergenerasjonsmodell for utviklingen av koinéspråk. Den første generasjonen, immigrantene, blander dialektene, og det er noe utjevning. Den første innfødte generasjonen fortsetter utjevningen. I de eksemplene Trudgill dokumenterte, for eksempel førstegenerasjontalere av New Zealand-engelsk og Tyssedal- og Odda-dialektene, viste denne generasjonen betydelig variasjon i bruken av markerte former, både mellom talerne og i repertoaret til individuelle talere. Det er den tredje generasjonen som fokuserer variasjonen og stabiliserer den nye varieteten. Trudgill innrømmer at i noen tilfeller kan fokuseringen skje i første generasjon av innfødte talere, og i noen tilfeller i fjerde eller senere generasjoner.

Se også

• Koiné
• Pidginspråk
• Kreolspråk

Kilder

• Peter Trudgill (1999). «Migration, new-dialect formation and siociolinguistic refunctionalisation: Reallocation as an outcome of dialect contact.». Transactions of the Philological Society. 97 (2): 245-256. 
• Paul Kerswill. «Koineization and Accommodation». I Peter Trudgill m. fl. The handbook of language variation and change (PDF). Oxford: Blackwell Publishing. s. 669-702. ISBN 82-573-0453-0. 
• Rajend Mesthrie (2001). «Koinés». I Rajend Mesthrie. Concise encyclopedia of sociolinguistics. Amsterdam: Elsevier. s. 485-489. 
• Peter Trudgill (1986). Dialects in contact. Oxford: Blackwell Publishing.