Knut Magnusson V
Knut Magnusson V av Danmark (født ca. 1125, død 9. august 1157) var dansk samkonge sammen med Svein Grathe og Valdemar den store fra 1146–1157.
| Knut Magnusson Konge av Danmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca 1125 | ||
| Død | 9. august 1157 Roskilde | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Helena av Sverige | ||
| Far | Magnus den sterke | ||
| Mor | Rikissa av Polen | ||
| Søsken | Sofia av Minsk Sune Sik Burislev Sverkersson | ||
| Barn | med Helena:
Utenfor ekteskap: | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Regjeringstid | 1146–1157 | ||
Knut Magnusson var sønn av kong Nils’ sønn Magnus den sterke som hadde drept Knut Lavard, onkel av Svein Grathe.
Etter at kong Erik Lam ble syk og abdiserte i 1146 valgte jydene Knut som deres konge. Sjællenderne foretrakk Svein Grathe, og denne uenigheten førte til krig på Sjælland. Knut deltok i 1147 på et korstog mot venderne. I 1151 ble han fordrevet fra Danmark og han søkte tilflukt i Tyskland. Hans anmodning om hjelp fra den tyske konge i 1154, den senere keiser Fredrik Barbarossa, resulterte kun i et kompromiss som gjorde ham til en underordnet medregent av Svein Grathe: som Danmarks lensherre bestemte Fredrik Barbarossa at Svein skulle være enekonge i Danmark mens Knut skulle ha Sjælland som len.
Det samme året brøt det ut stridigheter igjen og denne gangen hadde Knut alliert seg med Knut Lavards sønn, Valdemar, som hittil hadde støttet Svein Grathe. Denne gangen endte det med at Svein må flykte, men i 1157 vendte han tilbake igjen. Man ble enig med den tyske keiser om en tredeling av Danmark: Valdemar fikk Jylland, Knut fikk Sjælland og Svein fikk Skåne.
For å feire avslutningen av mange år med stridigheter innbød Svein Grathe sine medkonger til et fredsgilde i Roskilde, den såkalte blodgildet i Roskilde. Det fant sted den 9. august 1157. Under måltidet lot Svein sine menn overfalle Knut og Valdemar. Knut ble drept, men en såret Valemar klarte å flykte.
Ekteskap og barn rediger
Det er lite som er kjent om Knuts person og karakter. I 1156 giftet han seg med Helena av Sverige. Deres barn var:[1]
- Brigitte (eller Jutta), gift med Bernhard III av Sachsen, greve av Anhalt
- Hildegard (ca. 1159- )[2][3], gift med Jaromar I, prins av Rügen
- Sankt Niels av Århus (1150–1180), føre gifte, levde som munk
Frillesønn:
- Valdemar Knudsen (1157–1236), biskop av Schleswig og prinserkebiskop av Bremen
Knut halvsøster Sofia av Minsk ble gift med Valdemar, hans tidligere samkonge, og som hevnet ham det samme året i slaget på Grathe Hede ved å drepe Svein Grathe.
Referanser rediger
- ^ Note: I Steffen Heibergs bok fremgår det at man er usikker på om hun het Helena. Videre står det at man ikke kjenner noen barn fra ekteskapet og at de barna kongen fikk var med friller.
- ^ Hildegard Princess of Denmark
- ^ Pedigree: Hildegard KNUTSDATTER (Princess) of DENMARK
Litteratur rediger
- Heiberg, Steffen: Danske dronninger i tusind år, København : Gyldendal, 3.utg. 2004, ISBN 87-02029-46-4, side 25
| Forgjenger: Erik Lam |
Konge av Danmark |
Etterfølger: Valdemar den store |