Wikipedia

Knud Rasmussen

dansk-grønlandsk polarforsker

Knud Johan Victor Rasmussen[7] (født 7. juni 1879, død 21. desember 1933) var en dansk-grønlandsk polarforsker som utforsket Grønland på mange ekspedisjoner.

Knud Rasmussen
Født7. juni 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ilulissat
Død21. des. 1933[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (54 år)
København
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, antropolog, etnolog, skribent, polfarer Rediger på Wikidata
FarChristian Rasmussen
NasjonalitetKongeriket Danmark
Utmerkelser
8 oppføringer
Vega-medaljen (1919)
Founder’s Medal (1923)[6]
Charles P. Daly Medal (1924)
Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews
Kommandør av St. Olavs Orden
Ridder av Nordstjerneordenen
Ridder av Dannebrogordenen
Kommandør av Finlands hvite roses orden
Knud Rasmussen på Commons

Bakgrunn rediger

Knud Rasmussen ble født i Ilulissat (Jakobshavn) på Grønland. Faren var misjonæren Christian Rasmussen, som bodde og fungerte som prest i byen i over 20 år, og som giftet seg med Lovise Fleischer, en kvinne fra lokalbefolkningen. Knud Rasmussen vokste opp med en sterk inuittisk påvirkning og lærte som grønlandsk gutt å håndtere både jaktvåpen, kajakk og hundeslede.

Hans første skoleår tok han i Ilulisat, men i 1891 kom han som 12-åring til Danmark fordi faren fikk permisjon. Han fortsatte derfor sin utdannelse i København. Kontrasten mellom Ilulissat og København var stor, og han trivdes ikke godt i Danmark. Han ble student og slapp såvidt inn på universitetet, men ambisjonene og lysten til videre studier manglet.

Hans liv tok en ny vending da han i 1900 fikk jobb som journalist på Kristeligt Dagblad, der han skulle dekke en Islands-ekspedisjon. Her møtte han forfatteren og polarforskeren Ludvig Mylius-Erichsen, som delte Rasmussens interesse for Grønland.

Grønland rediger

Rasmussen og Mylius-Erichsen slo seg sammen med kunstneren grev Harald Moltke, samt læreren Jørgen Brønlund, og sammen gjennomførte de fire i årene 1902–04 Den litterære Grønlandsekspedisjonen. Ekspedisjonen gikk langs nordvestkysten fra Upernavik til Kap York i nærheten av Thule, og ble en vanskelig tur, ikke minst fordi Moltke ble syk underveis.

Senere vendte Rasmussen tilbake til Thule, og opprettet i 1910 Thule-stasjonen. Denne fungerte som misjonsstasjon og handelsplass, og ble utgangspunktet for 7 Thuleekspedisjoner. Bygningen ble i 1986 flyttet til Qaanaaq, hvor den i dag fungerer som Qaanaaq museum.

De 7 ekspedisjonene var:

  1. 1912: Over innlandsisen til Danmark Fjord.
  2. 1916–18: Langs Polarhavet til Independence Fjord.
  3. 1919: Grant Land (nordligste delen av Ellesmere Land i Canada) – uten Knud Rasmussens egen deltagelse.
  4. 1919: Angmagssalik i Østgrønland.
  5. 1921–25: Fra Grønland til Sibirs kyst på tvers av det arktiske Nord-Amerika. Han beskrev mange inuitt-stammer underveis, og bragte et stort antall gjenstander med seg hjem til Nationalmuseet. Fangstmannen Iggiannguaq og hans kone Arnarulunnguaq var blant ekspedisjonsmedlemmene. Filmfotografen Leo Hansen opptok noen av møtene med stammene.
  6. 1931: Julianehåb til Angmagssalik i Østgrønland.
  7. 1932–33: Kapp Farvel til Scoresbysund i Østgrønland.

Knud Rasmussen fikk en mageinfeksjon under den siste ekspedisjonen, og ble først bragt til Julianehåb og derfra til Danmark for innleggelse på Gentofte Hospital. Han kom seg aldri etter sykdommen og døde etter noen måneder, etter at han også fikk lungebetennelse.

Ettermæle rediger

De mange ekspedisjonene har gitt en enorm videnskapelig avkastning. Ikke bare fra Rasmussen selv, i de beretningene og gjenstandene han samlet inn, men også fra mange andre videnskapelige deltagere som var med. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet etter den femte Thuleekspedisjonen.

Også i befolkningen hadde han stor betydning, og ble etterhvert nærmest en folkehelt. Samtidig ble Danmark, gjennom Rasmussen, sterkt etablert som polarforskernasjon. Hans innsats regnes av noen som en del av årsaken til at Østgrønland tilfalt Danmark og ikke Norge ved Den internasjonale domstolen i Haag i 1933.

Knud Rasmussens hus i Hundested ble oppført i 1917 for å fungere som hans arbeidslokaler. Det er nå museum.

Publikasjoner rediger

  • Nye mennesker (1905). Tegninger af Harald Moltke
  • Under Nordenvindens Svøbe (1906)
  • Lapland (1907). Tegninger af Alexander Langlet og Harald Moltke
  • Min Rejsedagbog – Skildringer fra den 1. Thule-ekspedition (1915)
  • Foran dagens øje – Liv i Grønland (1915)
  • Grønland langs Polhavet. Udforskningen af Grønland fra Melvillebugten til Kap Morris Jessup. Skildringer fra den 2. Thule-ekspedition, 1916-18 (1919)
  • Myter og Sagn fra Grønland 1-3. 1: Østgrønlændere (1921). 2: Vestgrønland (1924). 3: Kap York-distriktet og Nordgrønland (1925)
  • Fra Grønland til Stillehavet. Rejser og mennesker fra 5. Thule-ekspedition, 1921-24 (1925)
  • Festens gaver. Eskimoiske Alaska-eventyr (1929). Med tegninger af Ernst Hansen
  • Report of the fifth Thule expedition 1921-24. The danish expedition to Arctic North America in charge of Knud Rasmussen. Vol VII-IX. (1929–32)
  • Snehyttens sange (1930)
  • Den store slæderejse (1932). Norsk utgave 1938.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0054334[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Knud Johan Victor Rasmussen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rasmussen-knud-johan-victor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10708239, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 153816498[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Rasmussen, Knud | Inuit Literatures ᐃᓄᐃᑦ ᐊᓪᓚᒍᓯᖏᑦ Littératures inuites». inuit.uqam.ca. Besøkt 28. mai 2021. 

Se også rediger

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knud_Rasmussen&oldid=24327618»