Knin
Knin er en by beliggende nordøst i fylket Šibenik-Knin, i det sentrale Kroatia, like vest for de nordvestre områder av Bosnia-Hercegovina. Knin ligger 214 meter over havet ved kildene til elva Krka, 56 km fra kysten av Adriaterhavet. Før 1991 var 70% av befolkningen serbere, mens den i 2010 var 76% kroater og 21% serbere.[trenger referanse] Knin har på en høyde en festning fra høymiddelalderen, og er et strategisk støttepunkt i midt-Kroatia.
| Knin | |||
|---|---|---|---|
_2.jpg) | |||
|
| |||
| Land |  Kroatia | ||
| Fylke |  Šibenik-Knin | ||
| Postnummer | 22300 | ||
| Retningsnummer | 022 | ||
| Areal | 355 km² | ||
| Befolkning | 15 190 (2001) | ||
| Bef.tetthet | 43 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 220 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Knin Knin (Kroatia) | |||
 Knin 44°02′00″N 16°11′00″Ø | |||
Knin er et knutepunkt for jernbane, med linjer i fire retninger, derav vestover til Zadar og nordøst til Banja Luka.
Historie rediger
Knin ligger like ved den romerske militærbyen Burnum fra 1. århundre f.Kr. På 900-tallet nevner Konstantin III byen som sete for et kirkesogn.Knin ble kroatisk bispesete i 1040. Det enorme fortet på Spap-fjellet er trolig fra allerede før kongeperioden, og dominerte området i mer enn 300 år som sete for kongene av Kroatia.
Omkring 1080 var Knin hovedsete for den kroatiske kongen Dmitar Zvonimir, men etter kong Petar Svačić' død i 1097 fulgte en personalunion med Kongeriket Ungarn som svekket noe av Knins reelle betydning. Byen ble erobret av osmanene den 29. mai 1522, og en god del kroater forlot da byen. Etter lengre osmansk styre som del av osmansk Bosnia, ble Knin erobret av Venezia den 11. september 1688, og etter Freden i Karlovic i 1699 forble byen en del av Republikken Venezia. Først i 1797 kom byen og det øvrige Dalmatia inn under Keiserriket Østerrike.
Både i den osmanske og den venetianske perioden bosatte mange serbere seg i og rundt Knin. Da osmanene inntok byen i 1522 lot de serbiske flyktninger bosette seg i Knin. Også en gruppe valaker bosatte seg i området. Da venetianerne inntok byen i 1688 vendte en del kroater tilbake, og de bygde blant annet et fransiskansk kloster i 1708.
Jugoslavia-krigene rediger
Under Kroatia-krigen 1991-95 var Knin fra starten serbisk-kontrollert, og var hovedstad i Den serbiske republikken Krajina. Den militære militslederen i byen var Dragan Vasiljković, mens SDS-partitoppen Milan Babić sto sentrale i den lokale mobilisering mot de lokale kroater. Vinteren 1991-92 ble den kroatiske befolkningen fordrevet, og kroatiske eiendommer og kirker ble plyndret. På frontavsnittet Knin og Šibenik ble den jugoslaviske obersten Ratko Mladić stasjonert fra juni 1991, og hans hærstyrker sørget for at kroatisk politi ikke maktet å holde kontroll over området.
Da den jugoslaviske hæren trakk seg ut av området høsten 1993, ble Krajina-republikken stadig mer presset av den kroatiske hæren, og Milosević gikk med på å sende Arkans paramilitære styrker til unnsetning på anmodning fra Krajina-republikkens «statsminister» Goran Hadžić. Da sistnevnte ble avsatt i 1994 av «president» Milan Martic, fungerte han som fylkesguvernør i Šibenik-Knin med hovedkvarter i byen Knin. I august 1995 rykket kroatiske styrker inn i Krajina og inntok byen Knin, anført av general Ante Gotovina og politioffiseren Mladen Markač. Krigsforbrytelser fra både serbisk og kroatisk hold utført i og rundt Knin, har blitt påtalt og dømt.
Etter krigene vendte de fleste kroatene tilbake til Knin, og også mange serbere har gjort det etter 2000. I dag er det nasjonalistiske kroatiske partiet HDZ størst i kommunen, etterfulgt av det kroatisk-serbiske partiet SDSS.
Personer fra Knin rediger
- Dmitar Zvonimir, kroatisk konge
- Petar Svačić, kroatisk konge
- Dinko Šimunović, kroatisk forfatter
- Vojislav Vranjković, serbisk fotballspiller
- Milan Martić, serbisk politiinspektør og «president» i «Serbisk Krajina»
- Milan Babić, serbisk tannlege og «statsminister» i «Serbisk Krajina» (født i Split-Dalmatia fylke)
Eksterne lenker rediger
- (hr) Offisielt nettsted
- (en) Knin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisiell hjemmeside for Knin (kroatisk)
- Touristical information about Knin area
- National Tourist Board about Knin
- Goran Vezic, Mirjana Dikic: Knin: Im Krieg umkämpft – im Frieden vergessen? . Deutsche Welle, 6. August 2009 (tysk)
