Knespenner eller knespretter kom i bruk på knebukser i europeisk motedrakt i siste del av 1600-årene,[1] I portrettet av Bjørn Frøysåk med familie, malt i 1699, ser vi storbonden selv med knespenner i buksene. Knespenner var laget i forskjellige metall-legeringer, og de mer velstående kunne ha knespenner i sølv, og knespennene kunne ha støpt eller gravert dekor. Av form kan knespenner minne om skospenner, men de er mindre. Knespennene kunne være feste i en påsydd linning nederst på buksene eller i løse lærremmer som ble spent utenpå.[2]

Støpt knespenne i sølv,stemplet SM for gullsmeden Michael Steen, Tønsberg, (1763-1821). Innkjøpt i Telemark. Høyde 3,7 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1921-0523AB.
Skinnbukse fra Numedal i Buskerud med støpt knespenne i messing. Bredde 3 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1925-0068AB.

Bruk av knespenner forsvinner utover på 1800 tallet ved at langbuksene overtar i motebildet i empiretiden. I Østfold går knebuksene av bruk allerede omkring 1800 og i Gudbrandsdalen omkring 1810-20. I perioden 1830 -1860 blir knebuksen avleggs i de fleste norske bygder, men en del eldre menn kunne fortsette med knebukser langt utover på 1800-tallet.[3]

Litteratur rediger

  • Berge, Rikard. (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
  • Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8

Referanser rediger

  1. ^ Fossberg (1991) s. 80.
  2. ^ Berge (1925), sp. 497.
  3. ^ Berge (1925) sp. 497.

Eksterne lenker rediger