Knespenne
Knespenner eller knespretter kom i bruk på knebukser i europeisk motedrakt i siste del av 1600-årene,[1] I portrettet av Bjørn Frøysåk med familie, malt i 1699, ser vi storbonden selv med knespenner i buksene. Knespenner var laget i forskjellige metall-legeringer, og de mer velstående kunne ha knespenner i sølv, og knespennene kunne ha støpt eller gravert dekor. Av form kan knespenner minne om skospenner, men de er mindre. Knespennene kunne være feste i en påsydd linning nederst på buksene eller i løse lærremmer som ble spent utenpå.[2]
Bruk av knespenner forsvinner utover på 1800 tallet ved at langbuksene overtar i motebildet i empiretiden. I Østfold går knebuksene av bruk allerede omkring 1800 og i Gudbrandsdalen omkring 1810-20. I perioden 1830 -1860 blir knebuksen avleggs i de fleste norske bygder, men en del eldre menn kunne fortsette med knebukser langt utover på 1800-tallet.[3]
Litteratur rediger
- Berge, Rikard. (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
- Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8