Klorofyll
Klorofyll (av gresk chloros, «grønn» og phyllon, «blad») er et pigment som finnes i planter, alger og blågrønnbakterier. Klorofyllet absorberer det blå og (til en viss grad) det røde lyset i det elektromagnetiske spekteret, mens grønt blir reflektert – herav den grønne fargen. Tidligere ble klorofyll på norsk ofte kalt «bladgrønt».
Klorofyllet spiller en nøkkelrolle i fotosyntesen, som ved hjelp av solenergi omdanner uorganiske forbindelser til organisk stoff. Det finnes fem ulike typer klorofyll, som absorberer i noe ulike deler av spekteret. I tillegg har plantene hjelpepigmenter som karotenoid og xantofyll som utvider absorpsjonen til en større del av spekteret. Forholdet mellom klorofyll og hjelpepigmenter kan tydelig ses om høsten, når klorofyllet i bladene brytes ned, og hjelpepigmentene bryter lyset i ulike sjatteringer av gult og rødt.
Organismene tilpasser seg skiftende tilgang på sollys på ulike måter. For det første er det store forskjeller mellom arter når det gjelder klorofyllkonsentrasjon, betinget av livsmiljø. Et mål for klorofyllkonsentrasjon er Chl/C-forholdet, som angir hvor mye vekten av klorofyll α utgjør i forhold til vekten av alt karbon i organismen.
Mange arter kan dessuten øke mengden klorofyll i tider på året da lystilgangen er dårlig. En og samme art kan for eksempel øke Chl/C-forholdet fra 0,01 til 0,03 i dårlige lysforhold. En annen måte organismer kan tilpasse seg, er å endre forholdet mellom ulike typer klorofyll for å utnytte det skiftende sollyset bedre. Det ser for eksempel hos fytoplankton, som har en annen klorofyllsammensetning om vinteren når vannet er blått og klart enn om våren når vannet er grønt. Mange arter kan også beskytte seg mot intenst sollys ved å øke konsentrasjonen av karotenoider og xantofyll. Slike tilpasninger kalles kromatisk tilpasning.
Når klorofyll brukes som grønt fargestoff i mat, har det E-nummer E140.
Kjemisk struktur rediger
Det finnes flere typer klorofyll, som forekommer i de ulike gruppene av organismer i skiftende grad. Alle fotosyntetiserende organismer har klorofyll α. Klorofyll er et klorinpigment[trenger referanse], med samme struktur som porfyrin. Sentralt i porfyrinringen sitter et magnesiumion.
| Klorofyll α | Klorofyll b | Klorofyll c1 | Klorofyll c2 | Klorofyll d | |
|---|---|---|---|---|---|
| Molekylformel | C55H72O5N4Mg | C55H70O6N4Mg | C35H30O5N4Mg | C35H28O5N4Mg | C54H70O6N4Mg |
| C3-gruppe | -CH=CH2 | -CH=CH2 | -CH=CH2 | -CH=CH2 | -CHO |
| C7-gruppe | -CH3 | -CHO | -CH3 | -CH3 | -CH3 |
| C8-gruppe | -CH2CH3 | -CH2CH3 | -CH2CH3 | -CH=CH2 | -CH2CH3 |
| C17-gruppe | -CH2CH2COO-fytyl | -CH2CH2COO-fytyl | -CH=CHCOOH | -CH=CHCOOH | -CH2CH2COO-fytyl |
| C17-C18-binding | Enkel | Enkel | Dobbel | Dobbel | Enkel |
| Forekommer i | Alle | Hovedsakelig i landplanter | Alger | Alger | Blågrønnbakterier |
 |
 |
Kilder rediger
- (no) «Klorofyll» i Store norske leksikon