Klitoris

Klitoris
MeSH	Clitoris
TA98	A09.2.02.001
TA2	3565
FMA	9909

Klitoris (av gammelgresk κλειτορίς, kleitoris, «liten bakke»), også kalt kildrer, kiler, klitt og annet på norsk, er et kjønnsorgan i pattedyr av hunkjønn. Hos mennesker er klitoris et stort organ, men bare det lille klitorishodet er synlig fra utsiden. Det befinner seg i det øvre møtepunktet mellom de indre kjønnsleppene, over urinrørsåpningen (urethra) og skjeden (vagina). Klitoris er den mest erogene sonen hos kvinner, og stimulering kan føre til seksuell opphisselse, ereksjon og orgasme. De indre delene av klitoris består av erektilt vev, som ved opphisselse fylles med blod og dermed svulmer opp akkurat som mannens penis.^[1]

Anatomi rediger

Skjematisk tegning av klitoris, samt urinrørsåpningen og vaginaåpningen.

Klitoris består av det utvendige klitorishodet (glans clitoris), og to par med innvendige svampelegemer: corpora og vestibulærsystemets pærer.^[1]

Den eneste delen av klitoris som er synlig fra utsiden er klitorishodet, som helt eller delvis er dekket av en liten hette kjent som klitorisforhuden (prepuce). Forhuden er del av de indre kjønnslepper (labia minora), og klitorishodet befinner seg i det øvre møtepunktet mellom disse. Selve klitorishodet er typisk på størrelse med en ert, men størrelsen varierer betydelig fra kvinne til kvinne.

Klitorishodet sitter på toppen av klitorisskaftet, som strekker seg et par centimeter innover og oppover før det skifter retning, og deler seg i to ben (corpora cavernosa), som strekker seg 9-15 cm ned på hver side av skjeden og ender i clitoral crura. Vestibulærsystemets pærer (bulbus vestibuli) er nært knyttet til klitoris, og regnes av noen som en del av klitoris.^[1]

Mens selve klitorishodet består av ikke-erektilt vev, består de indre delene (pærene og corpora) av erektilt vev, som fylles med blod og dermed svulmer opp ved opphisselse.^[1]

Etymologi rediger

Ordet klitoris ble først brukt på 1600-tallet^[2]. Hippokrates brukte ordet columella (liten søyle). grekerne kalte den nympha og klassifiserte den som en sykdom Avicenna kalte klitoris albatra eller virga (stav), mens middelalder-kirurgen Abulcasis kalte den tentigo (spenning). Renessanse-anatomikeren Colombus brukte navn som amoris dulcedo (kjærlighetens sødme), sedes libidinis (lystens sete) og «Venus' klegg».

Klitoris kommer fra det greske ordet κλειτορίς, kleitoris, et diminutiv av ukjent opphav.^[3]^[4] Mulige opphav er (1) det greske verbet κλείω, kleiō (å lukke); (2) det relaterte substantivet κλείς, kleis, som kan bety «nøkkel», «hengsel» eller «krok»; (3) det greske verbet κλειτοριάζω, kleitoriazō, «å berøre på en pirrende måte» eller «å kile» (i tysk slang kalles klitoris der Kitzler, «kileren»), selv om det er mer sannsynlig at dette verbet kommer fra «klitoris» og ikke omvendt; (4) det relaterte substantivet κλιτύς, klitus, «åsside», som har samme rot som κλῖμαξ (klimaks). Ordrett betyr kleitoris noe sånt som «liten ås» eller «liten bakke».

Vitenskapshistorie rediger

I antikken argumenterte blant annet Galen for at de kvinnelige og mannlige kjønnsorganene i hovedsak er like, og at forskjellen ligger i at de kvinnelige befinner seg på innsiden, mens de mannlige befinner seg på utsiden. Dissekering av menneskekroppen ble først vanlig i renessansen, og flere renessanse-anatomikere, som Colombus, Falloppius, Swammerdam og De Graaf, påberopet seg «oppdagelsen» av organet klitoris. Andre, som anatomikeren Vesalius fant ikke plass for et slikt «unyttig organ» i sin beskrivelse av de kvinnelige kjønnsorganer, og argumenterte derfor mot eksistensen av klitoris hos normale kvinner.^[5] Klitoris eksistens i normale kvinner, samt dens bestanddeler og navn var lenge omstridte temaer.^[1]

Klitoris har gjennom tidene vært forbundet med «sykdom», blant annet hysteri.^{[trenger referanse]}

Stimulering rediger

Intimpiercing i form av en metallring i klitorishetta over klitorishodet. Kjønnsorganet på bildet er dessuten glattbarbert.

Blant kvinner er den mest vanlige måten å onanere på å stimulere klitoris, eller området rundt, med fingrene. 75 % av alle kvinner trenger stimulering av klitoris for å oppnå orgasme under samleie. Stimulering av klitoris alene gir også orgasme for 95 % av alle kvinner.^{[trenger referanse]}

Mange kvinner liker å ha noe «inne i seg» samtidig, det kan være en finger, en avlang gjenstand eller en dildo. Også en vibrator eller et dusjhode med tilstrekkelig vanntrykk kan brukes til onani. Direkte berøring av klitorishodet kan bli for sterkt, spesielt før en er helt opphisset. Mange kvinner stimulerer derfor klitoris indirekte eller gnir og presser underlivet mot for eksempel en pute eller en sammenrullet dyne. Samleiestillinger som egner seg for stimulering av klitoris (slik at det blir lettere å komme til med et hjelpemiddel eller hånden)er for eksempel at hun sitter oppå ham (ri), at mannen ligger på siden og kvinnen ligger på rygg oppå han (L) eller at begge ligger på siden, kvinnen foran, eventuelt med det øverste benet over hans (skje).

Referanser rediger

^ ^a ^b ^c ^d ^e O'Connell HE, Sanjeevan KV, Hutson JM (2005). «Anatomy of the clitoris». The Journal of Urology. 174 (4 Pt 1): 1189–95. PMID 16145367. doi:10.1097/01.ju.0000173639.38898.cd.
^ H. Crooke, Mikrokosmographia: A Description of the Body of Man., Thomas and Richard Cotes, London (1631), s. 250.
^ M. Cohen, The mysterious origins of the word “clitoris.”. In: T.P. Lowry, Editor, The Classic Clitoris: Historic Contributions to Scientific Sexuality., Nelson-Hall, Chicago (1978), pp. 5–9.
^ Douglas Harper. «Online Etymology Dictionary : clitoris».
^ A. Vesalius, Observationum anatomicarum Gabrielis Fallopii examen., Francesco de'Franceschi da Siena, Venice (1564), s. 143. Sitert av O'Connell (2005). Sitat: "It is unreasonable to blame others for incompetence on the basis of some sport of nature you have observed in some women and you can hardly ascribe this new and useless part, as if it were an organ, to healthy women. I think that such a structure appears in hermaphrodites who otherwise have well formed genitals, as Paul of Aegina describes, but I have never once seen in any woman a penis (which Avicenna called albaratha and the Greeks called an enlarged nympha and classed as an illness) or even the rudiments of a tiny phallus."

Litteratur rediger

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gleden med skjeden Aschehoug 2017 ISBN 9788203296741

Eksterne lenker rediger

[O'Connell_2005-1] O'Connell HE, Sanjeevan KV, Hutson JM (2005). «Anatomy of the clitoris». The Journal of Urology. 174 (4 Pt 1): 1189–95. PMID 16145367. doi:10.1097/01.ju.0000173639.38898.cd.

[Crooke_1631-2] H. Crooke, Mikrokosmographia: A Description of the Body of Man., Thomas and Richard Cotes, London (1631), s. 250.

[Cohen_1978-3] M. Cohen, The mysterious origins of the word “clitoris.”. In: T.P. Lowry, Editor, The Classic Clitoris: Historic Contributions to Scientific Sexuality., Nelson-Hall, Chicago (1978), pp. 5–9.

[OED-4] Douglas Harper. «Online Etymology Dictionary : clitoris».

[Vesalius_1564-5] A. Vesalius, Observationum anatomicarum Gabrielis Fallopii examen., Francesco de'Franceschi da Siena, Venice (1564), s. 143. Sitert av O'Connell (2005). Sitat: "It is unreasonable to blame others for incompetence on the basis of some sport of nature you have observed in some women and you can hardly ascribe this new and useless part, as if it were an organ, to healthy women. I think that such a structure appears in hermaphrodites who otherwise have well formed genitals, as Paul of Aegina describes, but I have never once seen in any woman a penis (which Avicenna called albaratha and the Greeks called an enlarged nympha and classed as an illness) or even the rudiments of a tiny phallus."

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]