Kleopatra Selene II
Kleopatra Selene II (gresk: η Κλεοπάτρα Σελήνη; født 25. desember 40 f.Kr. – død ukjent)[1] var en ptolemeisk prinsesse og var den eneste datteren til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Hun var tvillingsøster med Aleksander Helios. Hans navn Helios betyr på gresk «sol», mens hennes navn Selene betyr «måne». Hun hadde også en yngre bror i Ptolemaios Filadelfos, og en eldre bror i Cæsarion, Kleopatras sønn med Julius Cæsar. Hun var som sine brødre av gresk-makedonsk og romersk avstamning. Kleopatra Selene (tidvis karakterisert som Kleopatra VIII) ble født i Alexandria, Egypts hovedstad, hvor hun vokste opp og fikk sin utdannelse. I slutten av 34 f.Kr., under den religiøs-politiske avtalen som kalles for donasjonen i Alexandria, gjorde hennes mor og far henne (i navnet) til hersker av Kyrenaika og Libya, landområdene som lå umiddelbart vest for oldtidens Egypt.
| Kleopatra Selene II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. desember 40 f.Kr. Alexandria | ||
| Død | Ukjent Mauretania | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Ektefelle | Juba II | ||
| Far | Marcus Antonius | ||
| Mor | Kleopatra | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Antonia (eldre halvsøster på farssiden)
Marcus Antonius Antyllus (eldre halvbror på farssiden) Iullus Antonius (eldre halvbror på farssiden) Antonia maggiore (yngre halvsøster på farssiden) Antonia den yngre (yngre halvsøster på farssiden) Aleksander Helios (tvillingbror) Ptolemaios Filadelfos Cæsarion (eldre halvbror på morssiden) | ||
| Barn | 1) Ptolemaios av Mauretania 2) Datter med ukjent navn | ||
| Gravlagt | Royal Mausoleum of Mauretania | ||
| Annet navn | η Κλεοπάτρα Σελήνη | ||
Tidlig liv rediger
Hennes foreldre, Marcus Antonius og Kleopatra, ble beseiret av romerske Octavianus (den framtidige Augustus) under sjøslaget ved Actium utenfor kysten av Hellas i 31 f.Kr. Året etter begikk begge hennes foreldre selvmord da Octavianus og hans hær invaderte Egypt og erobret Alexandria. Octavianus drepte Cæsarion da han, som sønn av Cæsar og utropt til farao av egypterne etter Kleopatras død, var altfor farlig, men han sparte livene til Kleopatra Selene II og hennes to brødre. De ble fraktet fra Egypt og til Roma hvor de måtte delta i hans triumfparade i gylne lenker, gående bak et bilde av deres mor framstilt med en giftslange om armen, en referanse til hvordan hun døde. Kjettingene deres var så tunge at de knapt klarte å slepe seg fra, noe som ga dem sympati hos Romas befolkning. Etterpå overlot Octavianus barna til sin søster, Octavia den yngre, som også var Marcus Antonius' lovmessige romerske hustru. Hun ga dem oppfostring som om de var hennes egne barn.[2][3]
Ekteskap rediger
Mellom 26-20 f.Kr. sørget Octavianus, som nå kalte seg for Augustus, for at Kleopatra Selene ble giftet bort til den afrikanske kong Juba II av Numidia, det vil si mellom dagens Tunisia og den romerske provinsen Mauretania, tilsvarende deler av dagens Algerie. De ble gift i Roma. Augustus ga henne som bryllupsgave en meget stor medgift og ble sammen med sin ektemann en alliert av Roma. På den tiden nevnes ikke hennes to brødre, Aleksander og Ptolemaios, lengre i kildene. De hadde antagelig død av sykdom (eller blitt ryddet av vegen av Augustus). Da Kleopatra Selene ble gift med Juba var hun høyst sannsynligvis de siste overlevende medlemmet av ptolemeerdynastiet som hadde hersket over Egypt i rundt 275 år.[4]
Juba og Kleopatra kunne ikke reise direkte tilbake til Numidia da området var blitt annektert av Romerriket i 46 f.Kr. og omgjort til en romersk provins. Isteden ble paret sendt til Mauretania, da et uorganisert område som trengte romersk oversyn. De omdøpte deres nye hovedstad til Cæsarea (dagens havneby Cherchell i Algerie) for ære Augustus.[5] Det er hevdet at Kleopatra Selene utøvde stor innflytelse på den politikken som Juba førte. Via hennes innflytelse kom det mauretaniske kongedømmet til å blomstre. Landet eksporterte og handlet godt med hele Middelhavet. Konstruksjonen av Cæsarea og ved den andre byen Volubilis (i dag en romersk ruinby i Marokko) fikk en rik vekst av bygninger og statuer preget av en blanding antikkens egyptiske, greske og romerske arkitektoniske stiler.[6]
Deres barn var:
- Ptolemaios av Mauretania, født i år 10 f.Kr.[7]
- En datter, navnet er ikke blitt nedtegnet, men er nevnt i en inskripsjon. Det har blitt foreslått, blant annet av Tacitus, at Drusilla var en datter av Kleopatra og Juba, men hun kan mer sannsynlig ha vært datter av Ptolemaios, og dermed barnebarn av Kleopatra og Juba..[7]
Dronningen av Syria, Zenobia av Palmyra (i Syria) på 260-tallet e.Kr., hevdet at hun nedstammet fra Kleopatra, men det er meget usannsynlig og heller et propagandagrep i forbindelse med at hun i 269 forsøkte å bli dronning av Egypt.[8]
Historiske vitnemål rediger
Det er noen få bevarte skriftlige kilder om livet til Kleopatra Selene. Bevarte mynter og monumenter antyder at Kleopatra arvet den faste viljen og utholdenhet til ptolemeiske kvinnene. Hennes ulike titler på bevarte mynter er på gresk: ΒΑΣΙΛΙΣΣΑ ΚΛΕΟΠΑΤΡΑ eller ΒΑΣΙΛΙΣΣ ΚΛΕΟΠΑΤΡΑ, hvilket betyr «Dronning Kleopatra».
Disse titlene ble også benyttet på mynter av hennes mor. Andre titler hun benyttet på mynter var CΕΛΕNΕ, det vil si Selene.[9] Kleopatra synes å ha vært religiøs, patriotisk av hennes gresk-egyptiske arv, skjønt hun ignorerte hennes romerske arv. Hun synes å ha ønsket å beholde og fortsette den ptolemeiske arv.
Død rediger
Det er diskusjon om den nøyaktig dateringen for Kleopatra Selenes død. En oppdaget depotfunn av hennes mynter, datert til år 17 e.Kr., har tradisjonelt blitt tatt som vitnemål på at Kleopatra Selene var i live for å kunne beordre myntene om å bli preget på denne tiden. Imidlertid vil det bety at Juba giftet seg med Glafyra, en prinsesse fra Kappadokia i Anatolia, mens Kleopatra Selene fortsatt levde, hvilket synes urimelig. For å forklare dette problemet har historikere forslått en form for splid mellom Kleopatra Selene og Juba som til sist ble bedret da Juba skilte seg fra Glafyra. Moderne historikere har kritisert ideen om at Juba, en gjennomgående romanisert konge ville ta seg en andre hustru. Argumentet går på at om Juba giftet seg med Glafyra før år 4, da må hans første hustru allerede ha vært død. Motargumentet er at selv romaniserte, samtidige konger med romersk statsborgerskap, eksempelvis Herodes den store, tok seg flere hustruer, og at Jubas far hadde mer enn en kone.
Følgende epigram, skrevet av den greske epigramdikteren Krinagoras fra Mytilene, er betraktet som Kleopatra Selenes lovprisning:[10]
- Månen selv ble mørkere, steg ved solnedgang,
- Dekket hennes lidelser i natten,
- Ettersom hun så sin vakre navnsøster, Selene,
- Stakkåndet, nedstigende til Hades,
- Med henne hadde hun lyset fra skjønnheten til felles,
- Og blandet sin egen mørkhet med hennes død.
Om dette diktet ikke bare er en litterær oppgave, da kan astronomisk korrelasjon bidra til hjelpe å bestemme datoen for Kleopatra Selenes død. Måneformørkelser skjedde 9, 8, 5 og 1 f.Kr., og 3, 7, 10, 11 og 14 e.Kr. Hendelsen i år 5 f.Kr. synes å minne mest om beskrivelsen gitt i eulogia (gresk: εὐλογία, «gode ord»), men datoen for hennes død er ganske enkelt ikke mulig fastsette med noen sikkerhet. Zahii Hawass, tidligere direktør av Egypts oldtidsminner hevdet i en Kleopatra-utstilling i 2012 at Kleopatra Selene døde i år 8 e.Kr.[11] Det er ingen åpenbar grunn til Hawass falt ned på nettopp dette årstallet.
Da Kleopatra Selene døde ble hun plassert i Mauretanias kongelige mausoleum som i dagens Algerie ligger øst for Cæsarea. Det ble bygget for henne og Juba og er fortsatt synlig. En fragmentert inskripsjon ble dedikert til Juba og Kleopatra som konge og dronning av Mauretania.
I skjønnlitteraturen rediger
- Kleopatra Selene er nevnt i romanene til Robert Graves', I, Claudius og Claudius the God.
- Kleopatra Selene er en betydelig figur i Wallace Breems historiske roman The Legate's Daughter (1974).
- Cleopatra's Daughter (2009) av Michelle Moran forteller historien om Kleopatra Selenes tidlige liv, fra hennes forledre dør og til hun ble gift med Juba II.
- Lily of the Nile (2011) av Stephanie Dray er også en underholdningsroman som følger Kleopatra Selenes liv fra romerne erobret Alexandria og til dagene før hun ble gift med Juba II.
- Querida Alejandría (2007) av María García Esperón er en roman formet som et brev fra Kleopatra Selene til folket i Alexandria.
- Cleopatra's Daughter (1979) av Andrea Ashton forteller også om hennes tidlige liv.
- Cleopatra's Moon (2011) av Vicky Alvear Shecteris er en ungdomsroman om Kleopatra Selene.
- Kleopatra Selene og hennes tvillingbror er nevnt kortvarig i TV-serien Rome.
Referanser rediger
- ^ Roller (2008): The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 250
- ^ Plutark: Antony 87.1; Suetonius: Augustus 17.5
- ^ Roller, The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 82–85
- ^ Roller, The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 84–89
- ^ Roller, The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 98–100
- ^ Roller, The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 91–162
- ^ a b «Cleopatra Selene» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. ved Chris Bennett
- ^ Roller, The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 244–256
- ^ Roller, The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 151–152
- ^ Roller, The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 249–251. I engelsk utgave: «The moon herself grew dark, rising at sunset, / Covering her suffering in the night, / Because she saw her beautiful namesake, Selene, / Breathless, descending to Hades, / With her she had had the beauty of her light in common, / And mingled her own darkness with her death.»
- ^ Roller, The World of Juba II and Kleopatra Selene, s. 250
Litteratur rediger
- Primærkilder er Plutark, Suetonius og Dio Cassius, hovedsakelig for årene før bryllupet
- Roller, D. W. (2003): The World of Juba II and Kleopatra Selene, London