Klementin

småsitrusfrukt

Klementin er en sort innen småsitrusgruppen. Den er veldig lik appelsin i en liten utgave.

Klementin
Det finnes tre typer klementiner: steinløse klementiner, klementiner (maksimum ti steiner), og Monreal (mer enn 10 steiner).[1]
Nomenklatur
Citrus reticulata var. nobilis
Populærnavn
Klementin
Hører til
sitrusfrukt,
rutefamilien,
Sapindales
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Ingen naturlig utbredelse da den er framavlet og dyrket

Opprinnelse rediger

 
Barnehjemmet i Misserghin.

Opprinnelsen til klementinen er omdiskutert. Moderne DNA-analyser kan tyde på at klementinen er en krysning av mandarin (Citrus reticulata) og appelsin (Citrus sinensis). Appelsinen er i sin tur igjen en krysning av mandarin og pomelo (Citrus maxima).[2]

En annen historie, som forsåvidt kan være forenlig med det ovenstående, er at trappistmunken Frère Clément (Clément Rodier), en fransk katolsk ordensbror med virke nær Oran i Algerie, og som var gartner ved et hjem for foreldreløse barn i Misserghin i perioden 18901902, var den som dyrket den første klementinen; uansett var han den som gjorde den kjent. Den franske botanikeren Louis Charles Trabut besøkte Rodier i 1902. Han mente klementinen var en krysning mellom mandarin og pomerans (Citrus x aurantium), og foreslo navnet Clementine etter Rodier. Trabut beskrev krysningen vitenskapelig i 1902.[3][4][5]

Muligens var frukten allerede kjent i Kina. Sitat fra James Saunt: «Some authorities believe it is virtually identical to the variety known as the Canton mandarin widely grown in Guangxi and Guangdong Provinces in China».[6] Men disse er sannsynligvis snarere distinkte mandarinhybrider,[7] og genomisk analyse av klementinen har påvist at den er fromkommet ved en krysning mellom en søtappelsin (Citrus × sinensis) og den mediterreanske willowleafmandarin (Citrus × deliciosa), noe som er konsistent med at klementinen har et algerisk opphav.

Klementinen er en flattrykt frukt, med tynt oransjefarget skall. Den finnes i mange varianter av klementinen, men det er stort sett bare spesialister som klarer å se forskjell på disse, og alle sortene blir pakket og eksportert som klementiner.

De første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina. Den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den har blitt erstattet av varianten Clemenules, som gir frukt med bedre størrelse.

 

Bruksområde rediger

Klementinen spises ofte uten noe tilbehør, og er svært populær rundt juletider. Den kan også presses til saft, den er fin i sauser og sorbeter, samt i fruktsalater og som pynt. Fordi klementinen er søt, er det ikke nødvendig å tilsette mye sukker når den brukes i matlaging.

Oppbevaring rediger

Den beste lagringstemperaturen for klementinen er 5-10 °C.

Næringsinnhold rediger

Klementinen er rik på C-vitamin, men inneholder ikke like mye som f.eks. appelsiner. Klementinen inneholder også noe A-vitamin, folat og mineraler.

Klementinen i Norge rediger

En populær frukt rediger

Klementinen kom til Norge i 1963. Landet importerer ca. 20 000 tonn[når?] av sitrusfrukten, og det aller meste av dette rundt juletider. Nordmenn spiser ca. 5 kg per person i året[når?] av denne sitrusfrukten. Betegnelsen «mandarin» blir i dagligtale ofte brukt om både klementiner og mandariner.

Klementinsesongen rediger

Spanske, marokkanske, korsikanske og sørafrikanske produsenter har gjort det mulig å få klementiner året rundt. I Norge blir klementinene vanligvis kjøpt fra Spania og Marokko i perioden oktober–februar, men finnes også i handel resten av året.

Forveksling med mandarinen rediger

Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen mandarin, selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 1990-tallet. En fjerdedel av nordmenn tror fortsatt de spiser mandarin, viser en undersøkelse i 2011.[8]

  • Klementinen er søtere enn mandarinen.
  • Klementinen har, i motsetning til mandarinen, vanligvis ikke steiner.
  • Klementinen er en krysning mellom mandarin og pomerans eller appelsin.
  • Mandarinen er lettere å skrelle enn klementinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
  • Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.

Steiner rediger

Klementiner er dyrket frem til å ikke ha steiner. En sort fra Marokko heter «W. Murcott Afourer». Blomster fra slike trær trenger ikke bier til å pollinere dem. Tvert om er biene ikke ønsket, da de kan ta med seg pollen fra andre sitrusfrukter med steiner – som mandarin – og føre til at det blir steiner i klementinene. Men også uten bier kan stein forekomme i noen frukt. I California har dette ført til strid mellom birøkterne og klementindyrkerne; de sistnevnte ønsker en sone rundt sine trær hvor det ikke er lov til å sette opp bikuber.

I nyere tid har man utsatt grener for ioniserende stråling, og deretter podet de bestrålte grenene på trær. Dette fører til at kromosomene blir rearrangert og fruktene blir sterile – det vil si at de dannes uten steiner, også med bier i nærheten. Denne metoden brukes i hele verden. I California prøver man å dyrke frem sorter med tre par kromosomer (triploid), istedenfor vanlige diploide planter, for å unngå steinene.

Flertallet av klementindyrkere definerer steinløse klementiner slik: Maksimal 15 frukt per 100 med steiner. Mange klementindyrkere synes det er for strengt.[9]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Clementines». Fruits info.com. Besøkt 15. mars 2018. 
  2. ^ Store norske leksikon: Klementiner
  3. ^ Trabut, J. L. (1902). «L'hybridation des Citrus: une nouvelle tangérine "la Clémentine"». Revue Horticole. s. 232–234. 
  4. ^ Bretó, M. P.; Ruiz, C.; Pina, J.A.; Asíns, M.J. (2001). «The Diversification of Citrus clementina Hort. ex Tan., a Vegetatively Propagated Crop Species». Molecular Phylogenetics and Evolution. 21 (2): 285–293. PMID 11697922. doi:10.1006/mpev.2001.1008. 
  5. ^ Laszlo, Pierre (2007). Citrus: a history. University of Chicago Press. s. 23–24. 
  6. ^ Saunt, James (1. januar 2000). Citrus Varieties of the World (2 utg.). Sinclair International Business Resources. ISBN 978-1-872960-01-2.
  7. ^ Nosowitz, Dan (23. februar 2016). «Your Guide to Everyone's Favorite Winter Citrus: Clementines». smithsonianmag.com. Smithsonian Institution. Besøkt 15. mars 2018. 
  8. ^ Nei, dette er ikke mandariner, NRK Østfold, 19.12.2011
  9. ^ Karp, David (14. mars 2007). «Growers Yearn to Be Free of Mandarin Seeds». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 30. desember 2016. 

Eksterne lenker rediger