Klemens von Ketteler

tysk diplomat

Klemens Freiherr von Ketteler (født 22. november 1853 i Münster i Tyskland, drept 20. juni 1900 i Beijing i Kina) var en tysk diplomat.

Klemens von Ketteler
FødtClemens August von Ketteler
22. nov. 1853[1]Rediger på Wikidata
Potsdam
Død20. juni 1900[1]Rediger på Wikidata (46 år)
German legation in Beijing (Beijing, Det keiserlige Kina)
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassadør
  • ambassador of the German Reich to the Chinese Empire (1899–1900) Rediger på Wikidata
EktefelleMatilda Cass Ledyard
FarFreiherr August Joseph von Ketteler[2]
MorCäcilie von Luck und Witten[2]
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtZentralfriedhof Münster

Han tilhørte en prøyssisk offisersslekt og var sønn av baronen major August von Ketteler og nevø av Mainz-biskopen Wilhelm Emmanuel von Ketteler. Etter å ha tatt abitur i 1873 trådte han inn i hæren, og så inn i utenrikstjenesten i 1879. Fra 1880 til 1889 arbeidet han som oversetter ved konsulatene i Kanton og Tientsin. Etter en kort stasjonering ved Auswärtiges Amt i Berlin var han fra 1892 til 1896 gesandt i USA, og deretter frem til 1899 i Mexico. Han ble gift med amerikanske Matilda Cass Ledyard.

Fra 11. april 1899 var han tysk gesandt i Beijing. Han advarte allerede samme år flere ganger mot legasjonsområdets sikkerhetssituasjon dersom det skulle komme til fremmedfiendtlige angrep.[trenger referanse]

I forbindelse med bokseropprøret i 1900 ble han skutt av en kineser da hans kortesje som var på vei til det kinesiske utenrikskontor Zongli Yamen støtte på væpnede styrker. Kineseren som skjøt ham ble senere henrettet etter at utenlandske styrker hadde kommet de beleirede legasjonene til unnsetning og tatt kontrollen i Beijing.

Drapet på von Ketteler kan ha vært et anslag rettet direkte mot ham personlig, ettersom han noen dager tidligere hadde skutt en kineser kledd i bokserklær og tatt til fange hans bokserkledte sønn – og så skutt ham.[trenger referanse]

Drapet på Ketteler ble en viktig begivenhet under opprøret og førte til en eskalering av kampviljen hos fremmedmaktene i åttenasjonsalliansen. De sendte etter noe tid en internasjonal styrke for å slå ned bokseropprøret og unnsette de beleirede legasjonene i Beijing.

Hans grav er i Münster i Tyskland.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Susanne Kuß, Bernd Martin (red.): Das Deutsche Reich und der Boxeraufstand. ERGA Bd. 2, 2002. Politisches Archiv des Auswärtigen Amtes Berlin.

Eksterne lenker rediger