Klaus Bonhoeffer
Klaus Bonhoeffer (født 5. januar 1901 i Breslau i Tyskland, henrettet 23. april 1945 i Berlin) var tysk jurist og motstands-arbeider mot nazi-regimet som ble henrettet etter 20. juli-attentatet i 1944.
| Klaus Bonhoeffer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. jan. 1901[1][2][3] Wrocław[4][3] | ||
| Død | 23. apr. 1945[1][2][3] (44 år) Berlin[5] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Université de Genève | ||
| Ektefelle | Emmi Bonhoeffer | ||
| Far | Karl Bonhoeffer | ||
| Søsken | Dietrich Bonhoeffer Karl Friedrich Bonhoeffer Sabine Bonhoeffer Christine Bonhoeffer | ||
| Barn | Thomas Bonhoeffer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Klaus Bonhoeffer var sønn av Karl Bonhoeffer, professor i psykiatri og nevrologi og Paula (født von Hase) som deres tredje sønn. Hans yngre bror var teologen Dietrich Bonhoeffer (4. februar 1906 – 9. april 1945). Som ung gikk han på Grunewald-Gymnasium i Berlin under Hans von Dohnanyi.
Han studerte jus ved Heidelberg og fikk en doktorgrad for sin avhandling Die Betriebsräte als Organ der Betriebsgenossenschaft. Han tok også etteropplæring i Berlin, ved Universitetet i Genève, og i Amsterdam. Den 3. september 1930 giftet han seg med Emmi Delbrück, Hans Delbrück's datter, og Justus og Max Delbrück's søster.
Han har arbeidet som advokat og fra 1935 som juridisk rådgiver for Deutsche Luft Hansa og fra 1937 til 1944 som sjef-jurist. Dette arbeidet førte til mange forretningsreiser, også under andre verdenskrig.
Annen verdenskrig rediger
I årene 1940-1944 etablerte han systematisk kontakter med ulike motstandsgrupper som arbeidet mot Nazi-regimet. Gjennom sin bror Dietrich fikk han kontakter med kirkelige motstandsgrupper, og gjennom sine svigerbrødre, Justus Delbrück, Dohnanyi og Rüdiger Schleicher fikk han mange kontakter blant militære motstandere av Hitler, spesielt i sirkelen rundt Wilhelm Canaris i Abwehr i Oberkommando der Wehrmacht. Gjennom sin kones fetter, Ernst von Harnack, ble han koblet til sosial-demokratisk motstand. Klaus Bonhoeffer førte også til at hans kollega, John Otto, blant andre, ble knyttet til motstandssarbeidet. Han brukte sine reisemuligheter videre i kampen mot nazistene.
Han var en dedikert deltaker i 20. juli-attentatet som hadde som formål drepe Hitler og styrte regjeringen.
I henhold til en forvaringsprotokoll fra Lehrter Straße fengsel i Berlin, hvor Gestapo hadde en egen avdeling for politiske fanger fremgår det at Bonhoeffer ble arrestert den 1. oktober 1944 og ble dømt til døden av den tyske Volksgerichtshof (Folkedomstolen) 2. februar 1945. Natten 22. - 23. april da sovjetiske tropper allerede hadde nådd Berlins østlige utkant, ble han sammen med Rüdiger Schleicher og andre fanger ført av en spesialtropp fra RSHA til messeområdet i nærheten av Lehrter Straße fengsel og skutt i halsen.
Den eneste øyenvitne til disse drapene var Herbert Kosney som klarte å bevege hodet i siste øyeblikk, slik at skuddet som var ment for hans hals bommet.[6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Klaus Hans Martin Bonhoeffer, Find a Grave-ID 34828095, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c stolpersteine-berlin.de Stolperstein ID 7527[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.history.ucsb.edu/faculty/marcuse/classes/133c/133cproj/08proj/Boehm1966Meltzer08z.htm.
Eksterne lenker rediger
- Dietrich Bonhoeffer – yngre bror var teolog og martyr.
- (de) Verk av og om Klaus Bonhoeffer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Tysk Historisk Museum
- Gedenkstätte Widerstand