Klas Pontus Arnoldson

svensk journalist, politiker og mottaker av Nobels fredspris i 1908

Klas Pontus Arnoldson (født 27. oktober 1844 i Göteborg, død 20. februar 1916 i Stockholm) var en svensk forlegger, riksdagspolitiker, pasifist og fredsaktivist. Han mottok Nobels fredspris i 1908 sammen med Fredrik Bajer, for sitt langvarige arbeid for fred.[11]

Klas Pontus Arnoldson
Født21. okt. 1844[1][2]Rediger på Wikidata
Göteborg, Sverige
Død20. feb. 1916[3][1][4][5]Rediger på Wikidata (71 år)
Stockholm, Sverige
BeskjeftigelsePolitiker, kommentator Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Andra kammaren (Q10688831, 1882–1887) Rediger på Wikidata
Parti"vänstern" (18861886)[6]
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1916)[7][8]
UtmerkelserNobels fredspris (1908) (sammen med: Fredrik Bajer)[9][10]

Nobels fredspris
1908

Biografi rediger

Han var sønn av musikeren Olof Andersen og Inga Hagbom von Seth. Ved farens død avbrøt han skolegangen ved Göteborgs gymnasium, og tok arbeid ved jernbanen. Han avsluttet sin karriere der i 1881 som stasjonsmester i Tumba.[12]

Arnoldson ble tidlig grepet av samtidens frireligiøse strømninger, og arbeidet for sine synspunkter i tidsskriftet Nordiska dagbladet, som han selv redigerte. Hans politiske synspunkter var radikale, og han agiterte for Bajers ide om «Nordens fristatssamfund». Det dreide seg om et nordisk, føderativt samarbeid, med fullstendig indre selvstendighet.[12]

I Riksdagen (Andra kammaren) gikk han i 1883 inn for utvidet stemmerett, og som ble vedtatt i 1884. Han gikk også sterkt inn for Sveriges nøytralitet i samsvar med den moderne folkerettens grunnregler. Etter hvert tok fredsarbeidet mer av hans tid og han foretok en rekke foredragsreiser med dette formålet, blant annet i Norge. Han vant stor popularitet i Norge da han i unionskampen gikk inn på Norges side, både i 1895 og i 1905.[12]

I likhet med Bajer hevdet han at freden bare kunne oppnås gjennom ordet og forkynnelsen. Hans skarpeste angrep gikk i retning av den svenske forsvarsbevegelsen.[12]

Arnoldson og Bajer mottok fredsprisen for sitt langvarige arbeid for fred som politikere, ledere i fredsbevegelsen, talere og forfattere.[11] Arnoldsson var blant grunnleggerne av og første leder i Svenska freds- och skiljedomsföreningen.[13]

Ettermæle rediger

Klaus Pontus Arnoldson er avbildet på to norske frimerker sammen med dansken Fredrik Bajer. Frimerkene kom ut i 1968, ved 60-årsjubileet for nobelpristildelingene.[14]

  • NK 615, 65 øre rødlig brun, opplag: 4 731 000
  • NK 616, 90 øre blå, opplag: 2 456 000

Referanser rediger

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Klas Pontus Arnoldson», Svensk biografisk leksikon-ID 18827[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Göteborgs Gustavi eller Domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13180/C/7 (1837-1844), bildid: A0007180_00311, sida 615», besøkt 16. mai 2019, «21,15,...Claes Pontus»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Klas-Pontus-Arnoldson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som Arnoldson i Liljeholmen, K Pontus, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgerw, side(r) 220, bind 1, besøkt 1. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 69574[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som Q192618,Arnoldson i Liljeholmen, K Pontus, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgerw, side(r) 220, bind 1, besøkt 1. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norra begravningsplatsen.se, «Sten nr 88 – KP Arnoldson», besøkt 4. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Svenskagravar.se, «Arnoldsson, KLAS PONTUS», besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 7. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Peace Prize 1908», verkets språk engelsk, besøkt 7. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b «The Nobel Peace Prize 1908». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 3. januar 2023. «Prize motivation: “for their long time work for the cause of peace as politicians, peace society leaders, orators and authors”» 
  12. ^ a b c d «Svenskt Porträttarkiv». portrattarkiv.se (engelsk). Besøkt 3. januar 2023. 
  13. ^ Walters, Kerry; Jarrell, Robin (12. februar 2013). Blessed Peacemakers: 365 Extraordinary People Who Changed the World (engelsk). Wipf and Stock Publishers. ISBN 978-1-60899-248-5. 
  14. ^ Frivakt : bladet for sjøfolk; nr 12. Velferdstjenesten. 1968. s. 287. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger