Wikipedia

Klan MacDuff

Klan MacDuff (skotsk-gælisk: MacDhuibh) er en skotsk klan eller ætt og uradel fra lavlandet[1] som nedstammer fra en skotsk-piktisk linje. MacDuff har spilt en stor rolle i britisk historie og diktning, og er også kjent fra William Shakespeares skuespill Macbeth (1606), der en Macduff hadde en av rollene i form av Lady Macbeth som var inspirert av Gruoch, hustru av den historiske kong Macbeth av Skottland. Ætten MacDuff var den første som hadde statusen som klan i Skottlands parlament i november 1384.[2] MacDuff eide blant annet festningen Macduff's Castle i East Wemyss, Fife, nå i ruiner.

Klan MacDuff
Macduff's Castle, i Fife, Skottland.Stedet er assosiert med MacDuff, jarlene av Fife
Våpenskjold
Klan MacDuffs våpenskjold

Klanen har for øyeblikket ingen høvding (chief) og regnes derfor som en armigerous klan, det vil si rett til å bære kjennetegne eller våpenskjold (armiger = bear arms, «bære våpen») og som er registrert hos Lyon Court.[3] De eldste høvdingene til klan MacDuff var de opprinnelige jarler av Fife, selv om denne tittelen gikk til Robert Stewart, 1. hertug av Albany på slutten av 1300-tallet. Tittelen ble gitt tilbake til høvdingen av MacDuff da William Duff ble gjort til jarl av Fife i 1759. Hans etterkommer Alexander Duff ble gjort til hertug av Fife i 1889.

Historie rediger

Klanens opprinnelse rediger

 
MacDuff's Cross, sandsteinmonument fra oldtiden er et hellig sted for klan MacDuff. Det ligger 1,6 km sørvest for Newburgh.

Opphavet til klanen MacDuff ligger i gråsonen mellom legender og faktisk historie. Den gæliske tittelen for jarl var mormaer. Klanen hevder avstamning fra den opprinnelige kongelige skotsk-piktisk-linjen som dronning Gruoch, hustru av Macbeth (gælisk: Mac Bethad mac Findláich), konge av Skottland.[1] Etter MacBeths død i 1057 tok Malcolm III av Skottland (gælisk: Máel Coluim mac Donnchada) kronen. Det har vært hevdet at Malcolms sønn Æthelred (gælisk: Aedh) giftet seg med datteren til Gruoch,[1] og ble gjort til lekmannsabbed av klosteret i Dunkeld, klosteret i Abernethy er også nevnt, samt gjort til jarl av Fife. Sistnevnte er omstridt, og kan tyde på en feiltolkning av en uklar latinsk tekst.[4] Om Gruoch faktisk hadde en datter er også uklart. Æthelred/Aedh benyttet som våpenskjold en steilende rød løve. De eldste høvdingene til klan MacDuff var også jarler av Fife. Genealogen Iain Moncreiffe skrev at klanen MacDuff var den fremste klanen blant de skotske gælerne.[5] I dag antas jarlene fra Wemyss å være etterkommerne av den mannlige linjen til Gille Míchéil, jarl av Fife, på midten av 1100-tallet, og er antatt å være en av de første høvdingene for klan MacDuff.[6][5] Gille Míchéil er dokumentert ved at han sto oppført som en av vitnene på et charter til Dunfermline Abbey utstedt av David I av Skottland.[1]

1300- og 1400-tallet rediger

 
Rundtårenet i Abernethy, bygget for det gæliske klosteret hvor en gren av klan MacDuff var arvelig abbeder.

I 1306 ved begynnelsen av den skotske uavhengighetskrigen var Duncan MacDuff, jarl av Fife, mindreårig, og ble holdt dels i husarrest av Edvard I av England i London da Robert Bruce i mars 1306 ble kronet til skottenes konge på kroningsstedet Scone Abbey. Det hadde vært århundrelang arvelig rett for jarlene i Fife å være den som tradisjonelt satte kronen på skottens konge. I fraværet av Duncan dukket hans eldre søster Isabella MacDuff opp, to dager etter kroningen. Hun krevde retten på vegne av familien å krone kongen. En ny kroningssermoni ble iverksatt og Isabelle MacDuff satte en enkel diadem av gull på Bruce hode. Som et resultat ble hun en fiende av Edvard I og da hun ble tatt til fange av engelskmennene ble hun holdt fengslet i et bur hengende på muren av festningen Berwick Castle og døde en gang rundt 1314, antagelig grunnet harde forholdene hun måtte lide under.[1]

Duncan MacDuff giftet seg senere med Mary de Monthermer, et barnebarn av kong Edvard I, og som oppvokst i England ble Duncan en av fiendene til Robert Bruce. Senere ble han tatt til fange og fengslet i Kildrummy Castle hvor han døde i 1336.[1] Jarldømmet ble senere gitt til Robert Stewart, 1. hertug av Albany på slutten av 1300-tallet. Selv om MacDuff-familien mistet sin rang, fortsatte de å blomstre.[1] I 1384 ble jarlen av Fife beskrevet som capitalis legis de Clenmcduffe, som betyr «høvding for loven til klanen MacDuff».[7] I 1404 mottok David Duff et charter fra Robert III av Skottland for landområder i Banffshire.[1]

1600-, 1700- og 1800-tallet rediger

I 1626 solgte John Duff sine besittelser i Banffshire som hans forfar hadde ervervet i 1404.[1] Tittelen som jarl av Fife kom tilbake med William Duff, 1. jarl avFife (ny nummerering) og som vicomte Macduff, i 1759.[1] Den første jarlen av Fifes fetter, kaptein Robert Duff fra Royal Navy støttet den britisk-hanoveranske regjeringen under den jakobittiske oppstanden i 1745 og var involvert i trefningen i Arisaig.[8] James Duff, 4. jarl av Fife kjempet med utmerkelse i den spanske selvstendighetskrigen hvor han ble såret i slaget ved Talavera i 1809 og senere ble gjort til ridder av Orden av St. Ferdinand av Spania.[1]

Alexander Duff, 6. jarl av Fife, giftet seg med prinsesse Louise, eldste datter av Edvard VII.[1] Alexander ble avansert til rang som hertug av Fife i juli 1889 som resultat av være inngift i den britiske kongefamilien.[1]

1900- og 2000-tallet rediger

 
Alexander Duff, 1. hertug av Fife, og den siste høvding (chief) klan MacDuff

Med dødsfallet til prinsesse Louises ektemann Alexander Duff, 1. hertug av Fife og 6. jarl av Fife, i 1912 hadde klanen MacDuff sin siste høvding da han døde uten en mannlig arving.[9]

Loven til klan MacDuff rediger

 
Det vanlige tartanmønsteret til Clan MacDuff

Klan Macduff var den første skotske klanen som ble anerkjent som en klan av det skotske parlamentet, ved lov datert november 1384.[2]

Jarlen av Fife og abbeden av Abernethy var begge «hovedsteder av lovens i klanen MacDuff».[5] Loven beskyttet alle mordere innenfor niende grad av slektskap med jarlen av Fife, ettersom de kunne kreve beskyttelse ved MacDuffs kors, som var et hvitt sandsteinsmonument fra oldtiden i nærheten av Abernethy og kunne få ettergivelse ved å betale erstatning til offerets familie.[5]

Høvdingene for klanen hadde arverett til å krone den skotske kongen på helligdommen Stone of Scone ved det tradisjonelle kroningsstedet Scone.[5] Da den nevnte sermoninelle steinen ble tatt og ført til England av Edvard I av England ble Robert Bruce kronet av jarlen av Fifes søster, Isabella MacDuff.[5]

I 1425 ble den siste jarlen av Fife, Murdoch Stewart, 2. hertug av Albany, halshugget. Klanen MacDuffs arvelige rett til å overbringe Skottlands krone gikk deretter over til Lord Abernethy.[5] Den nåværende Lord Abernethy, som følgelig er den som overbringer den skotske kronen, er Alexander Douglas-Hamilton, 16. hertug av Hamilton.

Festningene til klan MacDuff rediger

  • Macduff's Castle i East Wemyss, Fife, er nå en festning i ruiner, men som en gang ble holdt av jarlene av Fife.[10]
  • Airdit House i Leuchers, Fife, ble opprinnelig holdt av klan MacDuff, men gikk senere til klanen Stewart som holdt det i 1425 da Murdoch Stewart, hertug av Albany (også da jarl og hertug av Fife), ble henrettet.[10]
  • Barnslee Castle nær Markinch, Fife, ble holdt av klanen MacDuff.[10] Det fortlles en historie er at det er en tunnel førte fra den til Maiden Castle (se nedenfor), som var omtrent tre mil unna.[10]
  • Castle Hill i North Berwick i East Lothian ble sannsynligvis holdt av jarlene av Fife som hadde en ferge fra North Berwick til Earlsferry i Fife.[10]
  • Cupar Castle i Cupar, Fife, ble holdt av klan MacDuff.[10] Den står på en høyde, men rester av festningen er igjen over bakken.
  • Falkland Palace i Falkland, Fife. Det var et slott her som ble holdt av jarlene av Fife selv om det ble ødelagt av engelskmennene i 1337.[10] Den ble gjenoppbygd i 1371 og overført til Robert Stewart, hertugen av Albany, som da også var jarl av Fife.[10] Slottet fungerte også som kongelig residens for skotske konger og var en av favorittstedene til Maria Stuart.[11]
  • Fernie Castle i Cupar, Fife, ble en gang holdt av jarlene av Fife. Det var opprinnelig et defansivt tårnhus, men ble sterkt utvidet 1500-tallet med boliger og benyttes nå som hotell.
  • Maiden Castle nær Methil, Fife, ble en gang holdt av klanen MacDuff.[10] En historie forteller at det er en tunnel førte fra den til Barnslee Castle (se ovenfor), som var omtrent tre mil unna.[10]

Klanen i stikkord rediger

  • Motto: Deus juvat («Gud hjelper»)
  • Våpen: En steilende rød løve som holder en øks i potene sine.
  • Merke: Røde blåbær
  • Klanens familier: Duff, Fife, Fyfe, Spence, Spens, Wemyss
  • Landområder: Fife, Lothian, Strathbran og Strathbogie
  • Navnets opprinnelse: Gælisk: Dubh (= «svart»)

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m Way, George & Squire, Romily. (1994): Collins Scottish Clan & Family Encyclopedia. s. 419-420.
  2. ^ a b The Records of the Parliaments of Scotland to 1707 (RPS), Rps.ac.uk. Søk eksempelvis på «Robert II: Translation»
  3. ^ «Official Scottish Clans and Families», Electric Scotland
  4. ^ Dalrymple, David (1776): History of Scotland from the Accession of Malcolm III Surnamed Canmore to the Accession of Robert I. Edinburgh. s. 42–43.
  5. ^ a b c d e f g Moncreiffe (1982), s. 135-136.
  6. ^ Bannerman, John (1993): «MacDuff of Fife» i: Grant & Stringer (red.): Medieval Scotland: Crown, Lordship and Community, Essays Presented to G.W.S. Barrow', Edinburgh, s. 20–38
  7. ^ Grant, Alexander & Stringer, Keith J. (1998): Medieval Scotland: Crown, Lordship and Community. ISBN 978-0-7486-1110-2. s. 21-22.
  8. ^ Duffy, Christopher (2007): The '45, Bonnie Prince Charlie and Untold Story of the Jacobite Rising. ISBN 978-0-7538-2262-3. s. 532.
  9. ^ «History of Clan MacDuff», Clanmacduff.org
  10. ^ a b c d e f g h i j Coventry, Martin. (2008): Castles of the Clans: The Strongholds and Seats of 750 Scottish Families and Clans. ISBN 978-1-899874-36-1. s. 368.
  11. ^ «Falkland Palace and Mary Queen of Scots», History Scotland 31. august 2017

Litteratur rediger

  • Moncreiffe of that Ilk, Ian (1982): The Highland Clans. New York City: Clarkson N. Potter, Inc., ISBN 0-517-54659-0.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klan_MacDuff&oldid=23759941»