Kjetil Møster

norsk jazzmusiker

Kjetil Møster (født 17. juni 1976 i Bergen) er en norsk jazzmusiker (saksofon) og komponist, kjent for sine forsøk i grenselandet mellom elektronisk basert frirock og jazz.

Kjetil Møster
Født17. juni 1976Rediger på Wikidata (47 år)
Bergen
BeskjeftigelseJazzmusiker, komponist, saksofonist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avThe Core
Ultralyd
UtmerkelserHansaprisen (2006)
Spellemannprisen i samtidsmusikk (2019) (sammen med: Øyvind Torvund, BIT20 Ensemble, Trond Madsen, Jørgen Træen)[1]
Spellemannprisen i samtidsmusikk (2021) (sammen med: Signe Bakke, James Clapperton, Kjetil Møster, BIT20 Ensemble)[1]
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentSaksofon
PlateselskapHubro
Nettstedhttps://moester.no

Kjetil Møster

Etter opplæring innen trekkspill og kornett, og selvlært bassist i thrash/grunge-bandet Hesperus, ble hovedinstrument saksofon ved musikklinjen ved Langhaugen Videregående Skole. Saksofon var også hovedinstrument i hans studier ved Jazzlinja (NTNU) (1998–2002), der han etablerte trioen «Möster» med Steinar Raknes og Tor Haugerud og etterhvert var med i bassist Per Zanussis «Zanussi Five». Møster har vært medvirkende i Espen Aalbergs' «The Core» ved flere anledninger, samt bandene «Gibrish» og Brat. Han opptrådte på Kongsberg Jazzfestival 2005 (solo), med Trondheim Jazzorkester på USA-turne i 2006, der han ble kåret til årets internasjonale jazztalent. Deltakelse på Nattjazz 06 avstedkom «Nattjazzprisen». Han leder sin egen besetning, «K. M. sextet», som fremførte på North Sea Jazz Festival og Moldejazz 2006. Dette er basert på bandet «MZN3» (Møster, Zanussi og svenske Kjell Nordeson trommer) med tillegg av trioen Morten J. Olsen trommer, Ingebrigt Håker Flaten bass og Anders Hana gitar.

I 2010 startet han bandet Møster! med Ståle Storløkken (Supersilent), Nikolai Eilertsen (Elephant9, Big Bang) og Kenneth Kapstad (Motorpsycho). Gitarist Hans Magnus Ryan (Motorpsycho) erstattet Storløkken i 2013. De har gitt ut platene Edvard Lygre Møster (2012), Inner Earth (2014), When You Cut into the Present (2015), States of Minds (2018) og Dust Breathing (2020) alle på plateselskapet Hubro. Med Møster! ble han nominert til Spellemannprisen 2015 for When You Cut into the Present og Spellemannprisen 2020 for Dust Breathing, begge i klassen jazz.[2] Sammen med Øyvind Torvund, BIT20 Ensemble, Trond Madsen og Jørgen Træen ga han ut The Exotica Album i 2019, et album de fikk Spellemannprisen 2019 i klassen samtid for.[3] Han mottok Gammleng-prisen i klassen musiker i 2021.[4] Han vant også Spellemannprisen 2021 i klassen samtid for albumet Soccorsi: Works by Morten Eide Pedersen som han ga ut med Signe Bakke, James Clapperton, BIT20 Ensemble, René Wiik og Craig Farr.[5]

Sammen med Maja S.K. Ratkje, Paal Nilssen-Love og Lasse Marhaug etablerte Kjetil Møster festivalen All Ears i 2002.

Diskografi rediger

Album
Singler

Reflections in Cosmo rediger

Møster! rediger

Datarock rediger

Album
Singler/EP-er
  • Princess (2008)
  • Give It Up/True Stories (2009)
  • The Pretender (2009)
  • Torskes kortslutning (2009)
  • True Stories (2009)
  • Amarillion (2009)
  • Mixed Up (2010)
  • Catcher In the Rye (2010)
  • Catcher in the Rye (2010)
  • California EP (2011)
  • Roller Coaster (2008)
  • Gloria (2012), ft. Junkie XL
  • The Dream (2012)
  • The Underground (2013)
  • Perfect Stranger (2013)
  • In E (2014)
  • Come on (Stian Blipp Show Theme) (2017)

Zanussi Five rediger

Ultralyd rediger

Trondheim Jazzorkester rediger

Trinity rediger

MZN3 rediger

Album

Crimetime Orchestra rediger

Album

The Core rediger

Bergen Big Band rediger

Brat rediger

The Island Band rediger

Singler
  • Swimming (radio edit) (2015)
  • Swimming (sax edit) (2015)
  • Let It Be (2016)
  • Swimming (2016)

Suicide Revolutionary Jazz Band rediger

The Heat Death rediger

The End rediger

Deltar på rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Spellemannprisen, spellemann.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021. 
  3. ^ «Spellemannvinnere». nrk.no. 1. mai 2020. Besøkt 2. mai 2020. 
  4. ^ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 11. juni 2021. 
  5. ^ «Disse fekk Spellemannprisar for 2021». nrk.no. 22. april 2022. Besøkt 22. april 2022. 

Eksterne lenker rediger