Wikipedia

Kjempevannkalver

underfamilie av insekter, biller

Kjempevannkalver (Dytiscinae) er en underfamilie av biller og tilhører familiegruppen vannkalver.[2] I Norge finnes 15 arter. De største to er stor vannkalv som er ganske vanlig, mens bred vannkalv er sjelden og fredet i Norge.

Kjempevannkalver
Cybister japonicus
Nomenklatur
Dytiscinae
Leach, 1815
Populærnavn
kjempevannkalver[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieVannkalver
Økologi
Antall arter: ?
29 i Europa
10 i Norge
Habitat: terrestrisk og limnisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
  • se systematisk inndeling
Stor vannkalv er nok den vanligste av kjempevannkalvene i Norge.
Foto: Holger Gröschl

Utseende rediger

Kjempevannkalver er mellom 15 og 50 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor. Kjempevannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Fargen er vanligvis svart og gul. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede.

Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under paring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer.

Levevis rediger

Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Kjempevannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene.

Kjempevannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes.

Systematisk inndeling rediger

Oversikten følger Artsdatabankens regler og de arter som er funnet i Norge eller antas å kunne bli oppdaget her. Angitt antall funn i Norge er fra september 2020. Det er mulig å søke flere opplysninger med navnet hos Artsdatabanken[1] eller se fullstendig utbredelse og data for en art eller gruppe hos Artskart.[3]

Treliste
Eldre systematisk inndeling med europeiske slekter
Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  3. ^ «Artskart totalopplysninger». Artsdatabanken. 25. september 2020. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 25. september 2020. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjempevannkalver&oldid=23978840»