Wikipedia

Kjemperør

Kjemperør (Arundo donax) er en sumpplante i gressfamilien med uvanlig lange stengler. Hele planten kan bli opptil 10 meter høy, men 5-6 meter er vanlig. Diameteren på de hule stenglene kan være opptil 3 centimeter. Bladene er dolkeformede med avsmalende spiss. Fargen er grågrønn med en liten dusk ved basen. De blir 30 til 60 centimeter lange og 2-6 centimeter brede. Bladene er festet i et karakteristisk ledd på stenglen. Stenglene minner mye om bambus med sine ledd, men er noe mykere og mer smidige.

Kjemperør
Nomenklatur
Arundo donax
L.
Populærnavn
kjemperør[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Ordengrasordenen
Familiegrasfamilien
UnderfamilieArundinoideae
TribusArundineae
SlektArundo
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

NK — Ingen kjent risiko 2023

Økologi
Habitat: sumper, elvebredder, veikanter
Utbredelse: naturlig utbredt i deler av Asia, innført i middelhavsområdet og andre varme strøk

Planten blomstrer på sensommeren med lange, fjæraktige blomster, ikke ulikt takrør. Frøene er sjelden fruktbare, og planten formerer seg først og fremst gjennom rotskudd. Røttene danner tette matter som kan trenge opptil én meter ned i jorda. Mattene brekker ofte opp under flom. Løsrevne stengler med røtter slår lett rot på egnede steder.[3]

Voksested rediger

Kjemperør er blitt dyrket i flere tusen år i Asia, Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten, men hvor den opprinnelig kommer fra, er omdiskutert. Formeringen er hovedsakelig vegetativ, og det er derfor lite genetisk variasjon. Studier av den økologiske nisjen tyder på at de dyrkede og naturaliserte plantene stammer fra sørbredden av Det kaspiske hav, Sør-Iran eller Indusdalen.[4][5]

I middelhavslandene er kjemperør helt naturalisert. Her fins det i tillegg naturlig vekst av tre mer småvokste arter i slekten Arundo.[6]

Kjemperør blir nå dyrket og er naturalisert mange steder i verden. I California har den skapt store problemer ettersom de tette bestandene fortrenger naturlig vegetasjon, og er arnested for branner. Kjemperør tåler godt at omgivelsene brenner med jevne mellomrom, i motsetning til den opprinnelige vegetasjonen som ikke er tilpasset hyppige branner.[7] Den er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.[8]

Bruk av kjemperør rediger

Bruk av kjemperør går tilbake til antikken. De gamle egypterne gravla sine døde pakket i bladene, og stenglene har blitt brukt til stativer, spydskaft, fiskestenger og tilsvarende tilbake så langt man kjenner. Panfløyter lages tradisjonelt av kjemperør, og rørene brukes også som flis til treblåseinstrumenter.[9] Stenglene inneholder en del silisiumdioksid, noe som gjør dem uvanlig slitesterke. Kjemperør har vært brukt til å lage spaserstokker. Ved normal bruk kan en slik stokk holde seg i flere hundre år, noe som vel må sies å være bra for en gresstengel.[7]

Kjemperør produserer svært mye biomasse per areal. En italiensk studie som gikk over ti år, viste en gjennomsnittlig netto energiproduksjon på 637 GJ per ha og år.[10] Planten er svært tilpasningsdyktig til ulike vekstforhold, og en ser for seg at den kan bli en viktig kilde for bioenergi.[11]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kjemperør Arundo donax som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023. 
  3. ^ Mackenzie, A. (2004): Giant Reed. Fra The Weed Workers' Handbook Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., C. Harrington and A. Hayes (red.). side 92-93
  4. ^ Mariani, C. m.fl. (2010). «Origin, diffusion and reproduction of the giant reed (Arundo donax L.): a promising weedy energy crop». Annals of Applied Biology. 157 (2): 191–202. ISSN 1744-7348. doi:10.1111/j.1744-7348.2010.00419.x. 
  5. ^ Hardion, L. m.fl. (2014). «Origin of the invasive Arundo donax (Poaceae): a trans-Asian expedition in herbaria». Annals of Botany. 114 (3): 455–462. ISSN 1095-8290. PMID 25081517. doi:10.1093/aob/mcu143. 
  6. ^ Hardion, L. m.fl. (2012). «Revised systematics of Mediterranean Arundo (Poaceae) based on AFLP fingerprints and morphology». Taxon. 61 (6): 1217–1226. ISSN 1996-8175. JSTOR 24389108. 
  7. ^ a b «Factsheet Arundo donax (Giant Reed)». BioNET-EAFRINET. Besøkt 7. januar 2015. 
  8. ^ S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter (2000). «100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database» (PDF). Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN). Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2018. Besøkt 4. januar 2019. 
  9. ^ Opperman, Kalman (1956). Handbook for making and Adjusting Single Reeds. New York, New York: Chappell & Co. s. 40. 
  10. ^ Angelinia, L.G. m.fl. (2009). «Comparison of Arundo donax L. and Miscanthus x giganteus in a long-term field experiment in Central Italy: Analysis of productive characteristics and energy balance» (PDF). Biomass and Bioenergy. 33 (4): 635–643. doi:10.1016/j.biombioe.2008.10.005. Arkivert fra originalen (PDF) 9. januar 2015. 
  11. ^ Corno, L., Pilu R. og Adani, F. (2014). «Arundo donax L.: A non-food crop for bioenergy and bio-compound production». Biotechnology Advances. 32 (8): 1535–1549. ISSN 0734-9750. doi:10.1016/j.biotechadv.2014.10.006. 
 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjemperør&oldid=23864053»