Wikipedia

Kjempeengmott

sommerfuglart

Kjempeengmott (Pleuroptya ruralis) er en sommerfugl i familiegruppen gressmott.

Kjempeengmott
Kjempeengmott, Pleuroptya ruralis
Foto: © Entomart.
Nomenklatur
Pleuroptya ruralis
(Scopoli, 1763)
Populærnavn
Kjempeengmott
Hører til
Spilomelinae,
Crambidae,
Pyraloidea,
Ditrysia,
sommerfugler
Økologi
Habitat: ?
Utbredelse: Europa
?
Kjempeengmott, Pleuroptya ruralis
Foto: Sarefo

Den lever i Europa. Den finnes i Norge på Østlandet, langs kysten nord til Hordaland. Den finnes også i Nordland, men mangler i Midt-Norge.

Utseende rediger

Vingespennet er mellom 30-40 mm.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.

Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Levevis rediger

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven kan finnes mellom september og utover høsten, og etter overvintringen i mai. Den lever i et sammenrullet blad som plantespiser på planter i slektene Atriplex, Chenopodium, Humulus og Ribes og på Filipendula ulmaria og Urtica dioica. Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven overvintrer.

Kjempeengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppestadiet er i sammenspunne blader ved næringsplanten.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjempeengmott&oldid=23004208»