Kjell S. Johannessen

Kjell Sander Johannessen (født 13. juni 1936) er en norsk filosof og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Kjell S. Johannessen
Født13. juni 1936Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseFilosof Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Kjell S. Johannessen studerte filosofi ved Universitetet i Bergen. Han var stipendiat i filosofi i perioden 1968–1972. I 1978 ble han ansatt som førstelektor i filosofi ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. I 1993 ble han professor i filosofi ved samme institusjon. Han var særlig opptatt av å undersøke mulighetene for å anvende Ludwig Wittgensteins språkfilosofi innen estetikken. Sammen med Gunnar Danbolt og Tore Nordenstam ledet han et prosjekt ved Universitetet i Bergen som tok sikte på å avdekke og analysere kunsthistoriens teoretiske forutsetninger og fundament. Håpet var å finne et grunnlag for å bedrive kunsthistorisk forskning på en teoretisk reflektert måte.

I sin magistergradsavhandling, Kunst og kunstforståelse, utviklet Johannessen også et Wittgenstein-inspirert begrep om estetisk praksis som ble grunnlaget for det som senere ble kalt Bergensskolen i estetikk. I boken Den estetiske praksis, som Johannessen skrev sammen med Danbolt og Nordenstam, får man et visst innblikk i hvordan begrepet om estetisk praksis blir anvendt både i kunsthistorisk (Danbolt) og kunstfilosofiske (Johannessen og Nordenstam) sammenhenger. Internasjonalt ble Bergensskolen i estetikk for første gang presentert i boken Contemporary Aesthetics in Scandinavia (1980), redigert av Lars Aagaard-Mogensen og Gõran Hermerén. Det førte blant annet til at Danbolt og Johannessen i 1986 ble invitert av The American Society for Aesthetics til å delta på deres årsmøte i Boston for utdype hva Bergensskolen i estetikk stod for.

Johannessen har analysert og videreutviklet problemstillingene knyttet til begrepene om taus kunnskap og intransitiv forståelse. Også denne delen av hans virksomhet skjer på wittgensteiniansk grunnlag.[trenger referanse] Noen av resultatene er samlet i boken Praxis och tyst kunnande (1999). Andre resultater er trykket i form av artikler. Særlig kjent er artiklene «Tankar om tyst kunskap», Dialoger, 3. årgang, nr. 6, Stockholm (1988) og «Det analogiska tänkandet», Dialoger nr. 50-51, Stockholm (1999).

I september 2011 ble han tildelt Det østerrikske æreskorset av 1. klasse for sin Wittgensteinforskning.[trenger referanse]

Bibliografi rediger

  • Strukturalisme og semiologi, Nordisk sommeruniversitets skriftserie, nr. 2, 1973
  • Kunst og kunstforståelse. Bergen: Universitetsforlaget, 1978.
  • Den estetiske praksis. Bergen: Universitetsforlaget, 1979.
  • Kunstverket som estetisk objekt. Oslo: Solum, 1983.
  • Tradisjoner og skoler i moderne vitenskapsfilosofi. Bergen: Sigma, 1985.
  • Glimt fra vitenskapsfilosofiens hovedområder. Bergen: Sigma forlag, 1985.
  • Tyst kunskap. Didaktisk forskning i Uppsala nr. 7, Uppsala Universitet, 1989.
  • Wittgensteins senfilosofi. Filosofisk institutts bokserie nr. 42, Universitetet i Bergen 1994.
  • Kunst, språk og estetisk praksis, Institutionen för estetik, Uppsala Universitet, Uppsala 1994
  • Praxis och tyst kunnande. Stockholm: Dialoger, 1999.

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger