Kjeld Stub Irgens
Kjeld Stub Irgens (1879–1963) var en norsk sjøoffiser og NS-politiker fra Kvinesdal. Han var sjef for Sjøfartsdepartementet som kommissarisk statsråd og senere i Quislings NS-regjering under Tysklands okkupasjon av Norge.
| Kjeld Stub Irgens | |||
|---|---|---|---|
 Kjeld Stub Irgens om bord i Stavangerfjord. | |||
| Født | 23. mai 1879 Kvinesdal | ||
| Død | 26. aug. 1963 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Søsken | Marie Stub Irgens Haakon Irgens | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1940–1945*) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges sjøfartsminister | |||
| 1940–1944 | |||
| Regjering | Terbovens kommissariske statsråder, Quislings NS-regjering | ||
Tidlig liv rediger
Kjeld Stub Irgens var sønn av sognepresten Jens Stub Irgens og hans kone Sophie Cathinka. Irgens var i fjern familie med biskopen Ole Irgens, politikeren Ole Irgens og politikeren Johannes Irgens.
Sjøfartskarriere rediger
Irgens var sjøkaptein og hadde fått utdannelsen sin i sjøforsvaret der han gikk ut som premierløytnant i 1903. Fra 1913 var han ansatt i Den Norske Amerikalinje. I 1918 fikk Irgens kommando over passasjerskipet DS «Stavangerfjord»[1] og i 1921 kjøpte han på vegne av mannskapet på DS «Stavangerfjord» øya Ravnøy i Vestfold[2] som skulle gi skipsmannskapet og deres familier mulighet til å slappe av etter lange tider på havet. Den 270-dekar store øya som ligger mellom Nøtterøy og Stokke på fastlandet, ble kjøpt for 10 000 kroner og senere donert til Den Norske Amerikalinje. Rederiet eide øya helt frem til 1983 da den ble solgt til Stiftelsen Feriestedet Ravnøy.[3]
Andre verdenskrig rediger
Forhandlinger under den tyske invasjon rediger
Irgens var tungt involvert i Nasjonal Samling da andre verdenskrig kom til Norge i 1940. I 1936 sto han på fjerdeplass på stortingslisten i NS i Oslo. Han var gift med søsteren til Albert Viljam Hagelin, et annet sentralt medlem av Nasjonal Samling. Etter den tyske invasjonen ble Irgens innkalt av Hagelin og Vidkun Quisling til Hagelins suite på Hotel Continental i Oslo. Der ble han spurt om han var villig til å overtale kong Haakon VII til å frasi seg tronen og utpeke Quisling til statsminister.
Irgens dro sammen med Curt Bräuer til Elverum for å forhandle, men det endte ikke med noe mer. På vei til Elverum møtte Irgens noen medlemmer fra Stortinget på Hamar stasjon der han forklarte hensikten med møtet med kongen. Irgens kom til Elverum sent på ettermiddagen 10. april, og møtet med kongen foregikk dagen etter. Møtet ledet ingen steder hen ettersom beslutningen om at Norge skulle kjempe mot tyskerne var fattet dagen før. Den norske regjeringen godtok ikke Quislings krav, og holdt tyskerne unna så lenge som mulig.[4]
Ministeren Irgens rediger
Første rekke fra venstre: Quisling, Albert Viljam Hagelin, Irgens, Ragnar Skancke og Tormod Hustad.
Bakre rekke fra venstre: Sverre Riisnæs, Jonas Lie, Axel Stang, Johan Andreas Lippestad og Eivind Blehr.
Da rikskommissæren Josef Terboven dannet et kabinett den 25. september 1940, sa Irgens ja til å bli sjøfartsminister. Sjøfartsdepartementet ble opprettet spesielt for Irgens da tyskerne så på han som en som stod kong Haakon VII nær. På grunn av denne formodede nærhet til kongen ville Terboven gjerne ha ham med som en del av administrasjonen.[5] På samme tid ble han også medlem av Nasjonal Samling.
Den 12. juni 1944 ble Irgens avsatt fordi han var mer opptatt av å fremheve norsk nasjonalisme enn pangermanismen. Irgens ble også kritisert for å godta at medlemmer fra Nasjonal Samling kom i ministerstillingene. På samme tiden ble Sjøfartsdepartementet nedlagt.
Etter andre verdenskrig rediger
I det norske landssvikoppgjøret i 1945 ble Irgens dømt til syv år tvangsarbeid. Saken ble anket til Høyesterett der straffen ble økt til 15 år.
Irgens døde i 1963.
Referanser rediger
- ^ informasjonside om DS Stavangerfjord
- ^ informasjonside om DS Stavangerfjord
- ^ «informasjonside om Ravnøy». Arkivert fra originalen 27. august 2009. Besøkt 5. januar 2009.
- ^ Isaksen, Trond Norén (10. april 2021). «Kongens nei – med hans egne ord». Aftenposten. «Tidlig neste morgen fikk kongen besøk av Kjeld Stub Irgens, som var kaptein på amerikabåten «Stavangerfjord» og en kjenning av kongefamilien. Nå kom han som utsending fra Quisling og ba kong Haakon komme tilbake til Oslo. Quisling ville at kongen skulle gå med på en tilsvarende ordning som i Danmark, som var blitt angrepet samme dag som Norge. Danskene måtte raskt legge ned våpnene og aksepterte en samarbeidsordning med okkupantene, som innebar at de demokratiske institusjonene fikk bestå under tysk okkupasjon.»
- ^ Informasjon om sjøfartsdepartementet Arkivert 29. september 2009 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Bjørn Bjørnsen: Det utrolige døgnet, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1977
Eksterne lenker rediger
- (en) Kjeld Stub Irgens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Biografi om Kjeld Stub Irgens