Kitamaebune
Kitamaebune er en regional variant av den japanske skipstypen bezaisen fra midten av 1700-tallet. Betegnelsen betyr «det nordlige skipet» ettersom kitamae mente de nordlige regioner av landet Japan.
Denne varianten hadde blitt utviklet som et fraktskip på Japanhavet langs den nordvestlige kysten og fungerte også som en ferje for mennesker som spredte kulturelle impulser fra region til region i Edo-perioden 1603-1868. I sammenligning med de andre varianter av skipstypen bezaisen hadde den større spring både for og akter på skroget.
Kitamaebune-farten fra Osaka gjennom innlandshavet til Kanmon-stredene, deretter Hokuriku mot Japanhavet helt fram til Hokkaido hadde eksistert helt fram til slutten av 1800-tallet. Normalt var ferden bare gjennomført én gang for skipet som fraktet ris fra Kaga-provinsen og Dewa-provinsen på den japanske vestkysten til Osaka eller til Hokkaido.
Med innføringen av de vestlige skonnerter som erstattet de eldre fraktskipene, ble det mulig å gjennomføre fire reiser hvert år. I Meiji-perioden 1868-1912 ble sjøfarten nedlagt til fordel for jernbanen som overtok transporten mellom nord og sør på vestkysten.