Wikipedia

Kiropraktikk

Helseprofesjon
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Kiropraktikk (fra gresk «utført med hendene») er et helsefag innenfor alternativ medisin som fokuserer på diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i muskel- og skjelettsystemet, samt effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand[1][2]. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder[klargjør], og er assosiert med flere negative bivirkninger[3] som skiveprolaps [4] eller hjerneslag[3][5] og dødsfall.[6] Studiet i kiropraktikk er en femårig universitetsutdannelse på mastergradsnivå, etterfulgt av ett år obligatorisk turnustjeneste hos en godkjent kiropraktor[7]. Kiropraktorer er som øvrig helsepersonell i Norge bundet av krav til faglig forsvarlighet slik det er beskrevet i helsepersonelloven og kiropraktorforskriften[8].

Kiropraktikk defineres som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt vurderer effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder.

Trygderefusjon for kiropraktortjenester ble innført i Norge fra 1975. Kravet om legehenvisning for å få trygderefusjon ble fjernet i 2006 og antallsbegrensningen for refusjon ble fjernet i 2017. De senere årene har også det offentlige bevilget midler til fond for forskning og etterutdanning. I 1988 vedtok Stortinget autorisasjon av kiropraktorer etter en Norsk Offentlig Utredning. Stortinget har flere ganger besluttet å opprette kiropraktorutdannelse på norsk universitet, men budsjettprioriteringen mangler fortsatt per oktober 2020. Fra 2006 fikk kiropraktorer og manuellterapeuter rett til å henvise til fysioterapi, spesialisthelsetjenester samt å vurdere behov for sykemelding. Rett til å rekvirere radiologiske undersøkelser som røntgen, CT, MR og ultralyd hadde kiropraktorene fra tidligere. Kiropraktorbehandling har blitt anbefalt av kliniske retningslinjer for ryggsmerter,[9][10] og består i det fleste land hovedsakelig av manuelle teknikker (manipulasjon), bløtvevsteknikker, rådgivning og veiledning om øvelser og rehabilitering [11][12][13][14][15][16]

Historisk opprinnelse rediger

 
Amerikaneren Daniel David Palmer (1845–1913) grunnla kiropratikken som behandligsmetode i 1895.

Kiropraktikk som metode som ble utviklet i Davenport i Iowa i USA fra 1895 av kanadiskfødte Daniel David Palmer (1845–1913). I 1898 åpnet han Palmer School of Chiropractic. Sønnen B.J. Palmer overtok skolen i 1906 og bidro til å spre kunnskap om metoden først på 1900-tallet.[17] Den første kiropraktor i Norge, Arthur E. Lund, startet praksis i Oslo i 1922.[18] Han ble første president i Norsk Kiropraktorforening som ble stiftet i 1935.

Effekt rediger

Kiropraktorer forbindes ofte med leddmanipulasjons-behandling, men kiropraktorer bruker varierte behandlingsmetoder som rådgivning, rehabilitering, hjemmeøvelser, bløtvevsbehandling, trykkbølge- og nålebehandling. Det finnes flere oversiktsstudier som peker på en klinisk effekt av manipulasjon på ryggsmerter, nakkesmerter og visse typer hodepine.[19][20][21][22][23][24][25][26][27][28][29]. I tillegg har norske forskningsinstitusjoner og europeiske forskningsgrupper publisert retningslinjer på behandling av flere av lidelsene der behandlingen hevdes å ha en viss klinisk effekt [30][31][32][33]. Derimot mangler det studier som viser at denne behandling er signifikant bedre enn andre manuelle behandlingsformer. De fleste kiropraktorer i Norge bruker en sammensatt tilnærming av tiltak tilpasset hver enkelt pasient. Denne typen tilnærming ser ut til å være det som får mest støtte i de senere års forskning.[20].

Sikkerhet rediger

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med flere anser kiropraktorbehandling for å være en forholdsvis trygg behandlingsform uten nevneverdige varige bivirkninger hvis utført av autorisert kiropraktor.[34][35][36]. Ufarlige bivirkninger som lokal ømhet, hodepine og slitenhet forekommer ofte etter ulike typer manuell behandling [37].[20][38]. Svært alvorlige bivirkninger som kardiovaskulære slag, lammelse og dødsfall har vært rapportert som enkelttilfeller, men anslås som svært sjeldent.[20][38][39][40][41][42]. Det er derimot vanskelig å fastslå eksakt risiko ettersom det er meget sjeldent, og slike type plutselig kardiovaskulære slag og plutselige dødsfall skjer like ofte hos andre behandlere i primærsektoren, og også skjer hos unge i forbindelse med idrettsaktivitet og kraftig nakkebevegelse[43]. Det er innført generell rapportering av bivirkninger hos kiropraktorer på rutinebasis i mange land[36].

Om kiropraktorbehandling av voksne personer har relativt lav risiko for bivirkninger, er behandling av barn forbundet med betydelig større fare, både fordi skjelettet ikke er ferdig utviklet hos barn og fordi kiropraktorutdannelsen stort sett ikke involverer behandling av barn.[44] Forskere og barneleger advarer derfor mot å utsette små barn for kiropraktisk behandling.[45] Særlig kontroversiell er spinalmanipulering i behandling av spedbarnskolikk ettersom det ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon på effekt.[46][47][48][49]

Når det gjelder alvorlige bivirkninger som kardiovaskulære slag og lammelse har enkelte studier har ikke klart å knytte en klar risiko til manipulasjonsbehandling, men heller ikke klart å avkrefte denne[50]. En oversiktsartikkel har konkludert med at risikoen for eventuelle alvorlige bivirkninger er så lav at nakkebehandling utført av en kvalifisert kiropraktor må anses som sikkert[51]. Den tyske professoren Edzard Ernst mener imidlertid at effekten av manipulering ikke oppveier risikoen for alvorlige bivirkninger og død, selv om den er meget lav[40][52]

Norske forhold rediger

Kiropraktikk har vært praktisert i Norge siden 1922, og er per i dag en del av primærhelsetjenesten. I 1988 ble tittelen kiropraktor beskyttet, og utøvere måtte være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell. Norske kiropraktorer fikk fra 1. januar 2006 status som primærkontakt innen sitt kompetanseområde på samme måte som leger, tannleger og psykologer.[53]. Som autorisert helsepersonell er kiropraktorer bundet av krav til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven. En kiropraktor har henvisningsrett til sykehus, spesialister, fysioterapi og radiologiske undersøkelser samt rett til å sykmelde inntil 12 uker. Pasienter hos kiropraktorer fikk frem til januar 2017 refusjon fra NAV for inntil 14 årlige behandlinger, dette ble da endret og en har ikke lenger et tak på antall behandlinger. Trygderefusjon for kiropraktortjenester ble innført i Norge fra 1975.Andelen som refunderes er ikke justert tilstrekkelig i forhold til den generelle prisstigningen, slik at andelen har blitt redusert med 75% fra 1975 til i dag.

Kiropraktor er en yrkestittel som i Norge er forbeholdt kiropraktorer som er autorisert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.[54] Kiropraktorenes hensikt er å forebygge, diagnostisere og behandle feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Kiropraktikk defineres som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt å vurdere effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder. Kiropraktorens viktigste hjelpemiddel er hendene, og kiropraktikk betyr å utføre med hånd.

Profesjonsutvikling i Norge rediger

Politisk og forvaltningmessig betraktes kiropraktikk i dag som en helseprofesjon som er integrert i det etablerte, offentlige helsevesen i Norge.[55] Selv om profesjonen har vært praktisert i Norge siden 1922 har endringene i kiropraktorenes status som politikerne har gjennomført de siste 20 årene møtt motstand, blant annet fra legehold. Fra 1988 ble tittelen beskyttet og utøvere må være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell.

Den første søknad om autorisasjon av kiropraktorer i Norge kom i 1936, og ble avslått. Saken ble fremmet på nytt i både på 1950- og 1960-tallet. I 1974 ble det gitt adgang til trygderefusjon for kiropraktorbehandling etter henvisning fra lege. Kiropraktorens virksomhet var imidlertid fortsatt lovregulert av det tidligere lovverket om alternativ medisin fra 1936.

I 1979 ble det nedsatt et offentlig utvalg av Sosialdepartementet for å utrede autorisasjonsspørsmålet. Etter 5 år ble utvalgets rapport fremlagt; NOU 10 (1985). Denne lå til grunn for den offentlige godkjenning (autorisasjon) av kiropraktorer som ble vedtatt av Stortinget i 1988.

I dag driver de fleste kiropraktorer i Norge privat praksis. Mange arbeider tverr- eller flerfaglig i kontorfellesskap med blant annet leger, fysioterapeuter, akupunktører, massører og lignende. I offentlig sektor er det ved flere av landets sykehus ansatt enkelte kiropraktorer ved ryggpoliklinikker og smertepoliklinikker.

Utdanning rediger

 
Palmer Chiropractic College i Davenport, Iowa

Det finnes ingen kiropraktorutdanning i Norge pr. 2013, og norske studenter må reise til Danmark, New Zealand, USA, Storbritannia eller Australia. Etter anbefaling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som ønsker norsk kiropraktorutdanning raskt på plass, har Stortinget gått inn for opprettelse av kiropraktorstudium i Norge.[56] Antall kiropraktorer med doktorgrad i Norden har steget etter etableringen av Nordisk Institutt for Kiropraktikk og Klinisk biomekanik i 1994 samt opprettelsen av kiropraktorutdanning ved Sundhedsvitenskapelig fakultet ved Syddansk Universitet i Odense. Norsk Kiropraktorforening (NKF) har bidratt betydelig økonomisk ved etableringen av instituttet. Den norske regjeringen tilrettelegger årlig med betydelige summer til kiropraktisk forskning og dette har resultert i et økende antall doktorgradsstudenter i Norge på forskjellige norske universiteter.

I 2013 ble det fra Universitetet i Oslo uttalt at man ønsket å tilby kiropraktorutdanning,[57] men dette førte til kritikk av å legitimere udokumentert behandling[58] og planen ble droppet.

Kontrovers rediger

Det har vært mange konflikter innen kiropraktikkens historie, både innen profesjonen og med forvaltning og andre helseprofesjoner. Daniel D. Palmer, kiropraktikkens grunnlegger, hevdet å ha manipulert ryggraden til en mann som var tilnærmet døv, og at han hadde kurert ham for sin hørselshemning.

 
Tradisjonell kiropraktikk bygger på hypotesen om at man skal kunne rette små skjevheter i ryggsøylen

Tidligere kiropraktiske forklaringsmodeller mente at en såkalt «skiveforskyvning» eller «-utglidning» forstyrret «kroppens iboende intelligens» [59]. Man mente at manipulasjonsbehandlingen "satt skiven tilbake på plass". Denne hypotesen ble til da det var begrenset kunnskap om kroppens anatomi, men er i praksis utelukkket gjennom den vitenskapelige utvikling, da det ikke finnes noe evidens biomekanisk som støtter dette. Mange kiropraktorer mener likevel at manipulasjonsbehandling kan påvirke ulike organiske funksjoner via det parasympatiske nervesystemet[60]. Forskyvningsteorien har blitt kritisert for å ikke være basert på anatomi og medisinsk kunnskap, og fordi disse forskyvningene aldri har blitt observert.[61][62][63][64][65]. Også blant mange kiropraktorer er det i økende grad avvisning av hypotesen.[66]

19. april 2008 skrev den britiske forskeren Simon Singh en artikkel i The Guardian, hvor han både viser til studier som tilbakeviser mange av de påståtte virkningene ved kiropraktisk behandling på tilstander som idiopatisk skoliose, organiske plager, asthma, øre- nese- og halsproblemer [67] (og definerer disse som kvakksalveri), og til studier som viser at vanlig og risikofri fysioterapi har like stor effekt på ryggplager.[68] Han ble på grunnlag av kritikken i artikkelen saksøkt for injurier av British Chiropractic Association. Singh vant saken etter to års kamp, og saken skapte også oppmerksomhet om kiropraktikkens (mangel på) effekt på en rekke sykdomstilstander utenfor muskel- og skjelettapparatet og blest om Englands kontroversielle injurielovgivning.[69]

Referanser rediger

  1. ^ World Federation of Chiropractic (2001). «WFC Dictionary Definition World Federation of Chiropractic,». World Federation of Chiropractic. Besøkt 1.11.2020. «A health profession concerned with the diagnosis, treatment and prevention of mechanical disorders of the musculoskeletal system, and the effects of these disorders on the function of the nervous system and general health. There is an emphasis on manual treatments including spinal adjustment and other joint and soft-tissue manipulation.» 
  2. ^ Edzard Ernst (mai 2008). «Chiropractic: a critical evaluation». Journal of Pain and Symptom Management. 35 (5): 544-62. PMID 18280103. doi:10.1016/J.JPAINSYMMAN.2007.07.004. Wikidata Q28268961. 
  3. ^ a b Ernst E (2007). «Adverse effects of spinal manipulation: a systematic review». Journal of the Royal Society of Medicine. 100 (7): 330–38. PMC 1905885  . PMID 17606755. doi:10.1258/jrsm.100.7.330. Arkivert fra originalen 16. mai 2010. Besøkt 19. oktober 2021. 
  4. ^ R. N. Slater; J. D. Spencer (1. oktober 1992). «Central lumbar disc prolapse following chiropractic manipulation: a call for audit of 'alternative practice'». Journal of the Royal Society of Medicine. 85 (10): 637-638. PMC 1293698  . PMID 1433048. Wikidata Q67929035. 
  5. ^ «Chiropractic». nhs.uk (engelsk). 18. oktober 2017. Besøkt 19. oktober 2021. 
  6. ^ Ernst E (2010). «Deaths after chiropractic: a review of published cases». International Journal of Clinical Practice. 64 (8): 1162–65. PMID 20642715. doi:10.1111/j.1742-1241.2010.02352.x. 
  7. ^ «Utdanning.no | Kiropraktor». 
  8. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/otprp/19981999/otprp-nr-13-1998-99-/19/2/7.html?id=306227
  9. ^ Dagenais, S., Tricco, A. C., & Haldeman, S. Synthesis of recommendations for the assessment and management of low back pain from recent clinical practice guidelines.
  10. ^ Laerum, E., Storheim, K., & Brox, J. I. (2007). Nasjonale kliniske retningslinjer. Korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon. Oslo: FORMI, Formidlingsenheten for Muskel- Og skjelettlidelser/Sosial- Og Helsedirektoratet, 127(20), 2706. Retrieved from www.formi.no
  11. ^ S. Malmqvist and C. Leboeuf-Yde, “Chiropractors in Finland--a demographic survey.,” Chiropr. Osteopat., vol. 16, p. 9, Jan. 2008.
  12. ^ General Chiropractic Counsel, “Consulting the Profession : A Survey of UK Chiropractors , 2004,” http://www.gcc-uk.org/files/link_file/ConsultTheProfession.pdf Arkivert 23. september 2013 hos Wayback Machine., no. unpublished, 2004.
  13. ^ I. Schwarz and M. a Hondras, “A survey of chiropractors practicing in Germany: practice characteristics, professional reading habits, and attitudes and perceptions toward research.,” Chiropr. Osteopat., vol. 15, p. 6, Jan. 2007.
  14. ^ B. K. Humphreys, C. K. Peterson, D. Muehlemann, and P. Haueter, “Are Swiss chiropractors different than other chiropractors? Results of the job analysis survey 2009.,” J. Manipulative Physiol. Ther., vol. 33, no. 7, pp. 519–35, Sep. 2010.
  15. ^ L. Ailliet, S. M. Rubinstein, and H. C. W. de Vet, “Characteristics of chiropractors and their patients in Belgium.,” J. Manipulative Physiol. Ther., vol. 33, no. 8, pp. 618–25, Oct. 2010.
  16. ^ M. Christensen, M. Kollasch, and J. Hyland, “PRACTICE ANALYSIS of Chiropractic 2010,A project report, survey analysis, and summary of the practice of chiropractic within the United States,” «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2013. Besøkt 6. oktober 2014. , no. unpublished, 2010.
  17. ^ Bonesetting, Chiropractic, and Cultism Chapter 7: How Chiropractic Got Its Start Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine., besøkt 27. mai 2013
  18. ^ Myhrvold, K., 1997. Arthur Emanuel Lundh, Norway’s first chiropractor - the years between the wars. Chiropractic history : the archives and journal of the Association for the History of Chiropractic, 17(2), pp.37–48. Available at: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11620050 [Accessed January 30, 2013].
  19. ^ Coulter, I. D. Crawford, C. Hurwitz, E. L. Vernon, H. Khorsan, R. Suttorp Booth, M. Herman, P. M. (27. januar 2018). «Manipulation and mobilization for treating chronic low back pain: a systematic review and meta-analysis». Spine Journal. 18 (5): 866–879 – via PubMed. 
  20. ^ a b c d Rubinstein, Sidney M. de Zoete, Annemarie van Middelkoop, Marienke Assendelft, Willem J. J. de Boer, Michiel R. van Tulder, Maurits W. (13. mars 2019). «Benefits and harms of spinal manipulative therapy for the treatment of chronic low back pain: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials». BMJ. 364: 1689–1704. 
  21. ^ Coulter, Ian D. Crawford, Cindy Vernon, Howard Hurwitz, Eric L. Khorsan, Raheleh Booth, Marika Suttorp Herman, Patricia M. (2019). «Manipulation and Mobilization for Treating Chronic Nonspecific Neck Pain: A Systematic Review and Meta-Analysis for an Appropriateness Panel». Pain Physician. 22 (2): E55–E70. 
  22. ^ Fernandez, M. Moore, C. Tan, J. Lian, D. Nguyen, J. Bacon, A. Christie, B. Shen, I. Waldie, T. Simonet, D. Bussieres, A. (6. juli 2020). «Spinal manipulation for the management of cervicogenic headache: A systematic review and meta-analysis». Eur J Pain. 24: 1687–1702. 
  23. ^ Bronfort G, Haas M, Evans R, Leininger B, Triano J. Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report, Chiropr Osteopat. 2010 Feb 25;18:3. [1]
  24. ^ Results of the Bone and Joint Decade 2000-2010 Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders. Treatment of neck pain: noninvasive interventions, Manipulative Physiol Ther. 2009 32:S141-S175. [2]
  25. ^ Bronfort G, Haas M, Evans RL, Bouter LM. Efficacy of spinal manipulation and mobilization for low back pain and neck pain: a systematic review and best evidence synthesis, Spine J 2004, 4:335-356. [3]
  26. ^ Bronfort G, Nilsson N, Haas M, Evans R, Goldsmith CH, Assendelft WJ, et al. Non-invasive physical treatments for chronic/recurrent headache, Database Syst Rev 2004, CD001878 [4]
  27. ^ Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. Manual therapies for migraine: a systematic review, J Headache Pain. 2011;12(2):127-33. [5]
  28. ^ Bronfort G, Evans R, Anderson AV, Svendsen KH, Bracha Y, Grimm R. Spinal maipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain. Ann Intern Med 2012;156:1-10 [6]
  29. ^ Chaibi A, Russell MB. Manual therapies for cervicogenic headache: a systematic review, J Headache Pain. 2012 Jul;13(5):351-9. [7]
  30. ^ Savigny P, Watson P, Underwood M, on behalf of the Guideline Development Group National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Low back pain: early management of persistent non-specific low back pain. BMJ 2009;338:b1805 [8]
  31. ^ Airaksinen O, Brox JI, Cedraschi C, Hildebrandt J, Klaber-Moffett J, Kovacs F, et al. European guidelines for the management of chronic nonspecific low back pain. Eur Spine J 2006 15(Suppl 2):S192-S300 [9]
  32. ^ Van Tulder M, Becker A, Bekkering T, Breen A, Del Real MT, Hutchinson A, et al. European guidelines for the management of acute nonspecific low back pain in primary care. Eur Spine J 2006 15(Suppl 2):S169-S191 [10]
  33. ^ Bryans R, Descarreaux M, Duranleau M, Marcoux H, Potter B, Ruegg R, Shaw L, Watkin R, White E. Evidence-based guidelines for the chiropractic treatment of adults with headache. JMPT 2011 34(5):274-89 [11]
  34. ^ Reinar, L.; Håheim, L.; Ormstad, S.; Bjørndal, A.: «Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer» Arkivert 16. november 2011 hos Wayback Machine.. Notat 2005. ISBN 82-8121-036-2
  35. ^ World Health Organization (2005) (PDF). WHO guidelines on basic training and safety in chiropractic. ISBN 92-4-159371-7.
  36. ^ a b Cassidy JD, Boyle E, Côté P, He Y, Hogg-Johnson S, Silver FL, Bondy SJ. Risk of vertebrobasilar stroke and chiropractic care: results of a population-based case-control and case-crossover study. Spine (Phila Pa 1976). 2008 Feb 15;33(4 Suppl):S176-83. [12]
  37. ^ Senstad, Ola, DC*; Leboeuf-Yde, Charlotte, DC, MPH, PhD†; Borchgrevink, Christian, MD‡ (15. februar 1997). «Frequency and Characteristics of Side Effects of Spinal Manipulative Therapy». Spine Journal. 22 (4): 435–440. 
  38. ^ a b Nielsen, S. M. Tarp, S. Christensen, R. Bliddal, H. Klokker, L. Henriksen, M. (28. mars 2017). «The risk associated with spinal manipulation: an overview of reviews». Syst Rev. 6 (1): 64–83. 
  39. ^ Ernst E. Chiropractic: a critical evaluation. J Pain Symptom Manage. 2008 35(5):544-62 [13]
  40. ^ a b E Ernst (2010). «Deaths after chiropractic: a review of published cases». Int J Clinical Practice. 64 (8): 1162–1165. PMID 20642715. doi:10.1111/j.1742-1241.2010.02352.x. 
  41. ^ Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer Arkivert 20. oktober 2013 hos Wayback Machine. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
  42. ^ Myter og fakta om nakkemanipulasjon Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. Dagens Medisin
  43. ^ Cassidy, J. D., Boyle, E., Côté, P., He, Y., Hogg-Johnson, S., Silver, F. L., & Bondy, S. J. (2009). Risk of vertebrobasilar stroke and chiropractic care: results of a population-based case-control and case-crossover study. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 32(2 Suppl), S201–8. doi:10.1016/j.jmpt.2008.11.020
  44. ^ Adverse Events Associated With Pediatric Spinal Manipulation: A Systematic Review American Academy of Pediatrics
  45. ^ Chiros warned off treating children The Age National
  46. ^ Massiv kritik af offentligt støttet kolik-behandling Berlingske Tidende
  47. ^ Manipulative therapies for infantile colic. PubMed
  48. ^ Fraråder kiropraktor til spedbarn Arkivert 19. oktober 2013 hos Wayback Machine. Norsk Helseinformatikk
  49. ^ Kiropraktikk virker ikke på kolikk Arkivert 19. oktober 2013 hos Wayback Machine. Dagens Medisin
  50. ^ Haynes MJ, Vincent K, Fischhoff C, Bremner AP, Lanlo O, Hankey GJ. (2012). «Assessing the risk of stroke from neck manipulation: a systematic review». International Journal of Clinical Practice. 66 (10): 940–947. PMC 3506737  . PMID 22994328. doi:10.1111/j.1742-1241.2012.03004.x. 
  51. ^ Ernst E (2009). «Chiropractic maintenance treatment, a useful preventative approach?». Prev Med. 49 (2–3): 99–100. PMID 19465044. doi:10.1016/j.ypmed.2009.05.004. 
  52. ^ Rubinstein SM (2008). «Adverse events following chiropractic care for subjects with neck or low-back pain: do the benefits outweigh the risks?». J Manipulative Physiol Ther. 31 (6): 461–464. PMID 18722202. doi:10.1016/j.jmpt.2008.06.001. 
  53. ^ Kiropraktikk: Historikk Kiropraktor er i Norge en beskyttet tittel med status som primærkontakt med selvstendig behandler- og diagnoseansvar innen sitt virkeområde på linje med leger, tannleger og psykologer innen sine respektive fagområder
  54. ^ Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Lovdata
  55. ^ Lov om helsepersonell mv. Kap 9, § 48
  56. ^ 9.7.5 Utdanning for velferd Kiropraktorutdanning, besøkt 22. mai 2013.
  57. ^ UiO vil tilby kiropraktikkutdanning NRK
  58. ^ Gran, Even (11. november 2013). «Mener Universitetet i Oslo mangler ryggrad». Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk (norsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  59. ^ [Keating JC Jr (2005): «A brief history of the chiropractic profession» i: Haldeman S, Dagenais S, Budgell B et al. (red.): Principles and Practice of Chiropractic (3. utg.). McGraw-Hill. ss. 23–64. ISBN 0-07-137534-1]
  60. ^ [Nelson CF, Lawrence DJ, Triano JJ et al. (2005): «Chiropractic as spine care: a model for the profession». Chiropr Osteopat 13: 9. doi:10.1186/1746-1340-13-9. PMID 16000175. PMC 1185558]
  61. ^ Keating JC Jr, Cleveland CS III, Menke M (2005): «Chiropractic history: a primer» Arkivert 30. desember 2016 hos Wayback Machine. (PDF). Association for the History of Chiropractic. Sitat: «A significant and continuing barrier to scientific progress within chiropractic are the anti-scientific and pseudo-scientific ideas (Keating 1997b) which have sustained the profession throughout a century of intense struggle with political medicine. Chiropractors' tendency to assert the meaningfulness of various theories and methods as a counterpoint to allopathic charges of quackery has created a defensiveness which can make critical examination of chiropractic concepts difficult (Keating and Mootz 1989). One example of this conundrum is the continuing controversy about the presumptive target of DCs' adjustive interventions: subluxation (Gatterman 1995; Leach 1994).»
  62. ^ Ernst E (2008): «Chiropractic: a critical evaluation» i: J Pain Symptom Manage 35 (5): 544–62. doi:10.1016/j.jpainsymman.2007.07.004. PMID 18280103.
  63. ^ Kaptchuk TJ, Eisenberg DM (1998): «Chiropractic: origins, controversies, and contributions» i: Arch Intern Med 158 (20): 2215–24. doi:10.1001/archinte.158.20.2215. PMID 9818801.
  64. ^ Jaroff, Leon (27. februar 2002): «Back Off, Chiropractors!». Time.
  65. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 28. mai 2011. 
  66. ^ An epidemiological examination of the subluxation construct using Hill's criteria of causation Arkivert 31. mai 2013 hos Wayback Machine. BioMed Central
  67. ^ Why we sued Simon Singh: the British Chiropractic Association speaks The Guardian
  68. ^ «Beware the spinal trap»\, The Guardian 19. april 2008
  69. ^ «Libel laws: a lethal muzzle of medicine», The Guardian 15. april 2010

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kiropraktikk&oldid=24302565»