King Vidor

amerikansk filmregissør og manusforfatter (1894-1982)

King Wallis Vidor (født 8. februar 1894, død 1. november 1982) var en amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter som hadde en aktiv karriere som strakte seg over nesten syv tiår. I 1979 ble beæret med Æres-Oscar for hans «uforliknelige prestasjoner som filmskaper og innovatør».[6] Han ble nominert til Oscar fem ganger som beste regissør, og vant dessuten åtte internasjonale filmpriser i løpet av sin karriere.

King Vidor
Født8. feb. 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Galveston
Død1. nov. 1982[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
El Paso de Robles
BeskjeftigelseFilmregissør, filmprodusent, manusforfatter, skribent, fagforeningsperson, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedPeacock Military Academy
EktefelleFlorence Vidor (19151924)
Eleanor Boardman (19261931)
PartiCalifornia Republican Party
NasjonalitetUSA[5]
UtmerkelserÆres-Oscar (1978)
Golden Plate Award (1960)
National Board of Review Award for beste film
Stjerne på Hollywood Walk of Fame

King Vidor og hans kameramenn i en hurtigbåt for å film vannsekvensene for hans film fra 1928, The Patsy.

Liv og virke rediger

Tidlige år rediger

Vidor var født i Galveston i Texas hvor han overlevde den store Galveston-orkanen i 1900. hans bestefar, Charles Vidor, var en flyktning fra den ungarske revolusjonen i 1848 og bosatte seg i Galveston tidlig på 1850-tallet.

I filmens tjeneste rediger

Som frilans kameramann for filmaviser og kinomaskinist gjorde Vidor sin debut som regissør i 1913 med Hurricane in Galveston. I Hollywood fra 1915 arbeidet han med rekke ulike jobber som var knyttet til film på en eller annen måte før han fikk regissere sin første spillefilm i 1919, The Turn in the Road. En suksessfull framgang med Peg o' My Heart i 1922 skaffet ham en langtidskontrakt med Goldwyn Studios før han senere ble absorbert inn i MGM. Tre år senere gjorde han The Big Parade, en av de mest roste filmene fra stumfilmtiden, og som samtidig ble stor kommersiell suksess. Det etablerte ham som en av MGMs fremste regissører for det neste tiåret. I 1928 mottok Vidor sin første Oscar-nominering for En i mengden, generelt anerkjent som hans mesterverk og en av de fremste amerikanske stumfilmene noensinne. Det samme året gjorde han Filmens eventyr, den siste stumfilmen til Marion Davies, en komedie om filmindustrien hvor Vidor selv hadde en liten cameorolle som seg selv, og samtidig gjorde han tullekomedien The Patsy.

Vidors første lydfilm var Hallelujah!, en banebrytende film som hadde afroamerikanske skuespillere, musikk av Irving Berlin, og hvor han etablerte det nye språket for lydfilmer (som fortsatt benyttes den dag i dag). Han ble også nominert for en Oscar for denne filmen, men uten å få den. Library of Congress valgte Hallelujah! i 2008 for bevarelse ved å være «kulturelt, historisk eller estetisk betydningsfull».

Hans regikarriere strakte seg godt inn i lydfilmtiden og han fortsatte å produsere spillefilmer fram til slutten av 1950-tallet. En del av hans bedre kjente filmer var Stella Dallas, Our Daily Bread, Citadellet, Duell i solen, Kildens utspring, og Krig og fred. Han regisserte Kansas-sekvensene i Trollmannen fra Oz (inkludert den kjente sangen «Over the Rainbow») hvor direktør Victor Fleming måtte erstatte George CukorTatt av vinden, men Vidor fikk aldri sin kreditering på lerretet.

I 1962 ledet Vidor juryen ved den 12. Filmfestivalen i Berlin.[7]

Vidor har gått inn i Guinness rekordbok som innehaver av den lengste karrieren som en filmregissør har. Den begynte i 1913 med Hurricane in Galveston og endte i 1980 med en kort dokumentar om maleri kalt The Metaphor. Han ble nominert fem ganger for en Oscar, men vant den aldri i konkurranse. Isteden fikk han egen æresbevisning i 1978.

William Desmond Taylor rediger

I 1967 etterforsket Vidor det uoppklarte mordet i 1922 av hans kollega, filmregissøren William Desmond Taylor, for et mulig filmmanus. Vidor hverken skrev eller utga noe fra denne undersøkelsen i løpet av sitt liv, men hans biograf Sidney D. Kirkpatrick gjennomgikk hans notater etter hans død. Kirkpatrick hevdet i boken Cast of Killers fra 1986 at Vidor hadde løst det i sin tid sensasjonelle mordet, men valgte å holde sine konklusjoner private for å beskyte enkeltindivider som fortsatt levde. Det meget siterte nyhetsbrevet Taylorology merket seg mer enn 100 faktiske feil i Cast of Killers og har sterkt bestridt Kirkpatricks konklusjoner, men har kreditert boken for å ha fornyet offentlighetens interesse for mordet.

Personlig liv rediger

I 1944 ble Vidor medlem av den antikommunistiske «Filmalliansen for bevarelse av amerikanske idealer» (MPAPAI). Andre som var medlem var blant annet Walt Disney og John Wayne.

Vidor utga sin selvbiografi, A Tree is a Tree, i 1953. Bokens tittel er inspirert av en hendelse tidlig i hans karriere i Hollywood. Vidor ønsket å filme på et sted hvor filmens handling var satt, en beslutning som økte i stor grad filmens budsjett. En produsent med et vaktsomt øye på budsjettet sa til ham at «Et fjell er et fjell, et tre er et tre; skyt filmen i Griffith Park!». Sistnevnte sted var et offentlig og vernet område som ofte ble benyttet av filmfolk for naturopptak.

Ekteskap rediger

Vidor ble gift tre ganger:

  1. Florence Arto; en datter
    • Suzanne (født 1918) (Florence giftet seg senere med Jascha Heifetz, som adopterte Suzanne);
  2. Eleanor Boardman; to døtre
    • Antonia (født 1927)
    • Belinda (født 1930)
  3. Elizabeth Hill (1932–1982)

Filmografi rediger

  • Happiness (1924)
  • Wine of Youth (1924)
  • His Hour (1924)
  • The Wife of the Centaur (1924)
  • Proud Flesh (1925)
  • Den store parade (1925)
  • La Bohème (1926)
  • Bardelys the Magnificent (1926)
  • En i mengden (1928)
  • Skaff meg en mann (1928)
  • Filmens eventyr (1928)
  • Hallelujah! (1929)
  • Not So Dumb (1930)
  • Billy the Kid (1930)
  • Street Scene (1931)
  • The Champ (1931)
  • Luana fra Paradisøen (1932)
  • Cynara (1932)
  • The Stranger's Return (1933)
  • Our Daily Bread (1934)
  • Bryllupsnatten (1935)
  • So Red the Rose (1935)
  • The Texas Rangers (1936)
  • Stella Dallas (1937)
  • Citadellet (1938)
  • Trollmannen fra Oz (1939) (kun scenene i Kansas) (ikke kreditert)
  • Nordvestpassasjen (1940)
  • Comrade X (1940)
  • H.M. Pulham, Esq. (1941)
  • An American Romance (1944)
  • Duell i solen (1946)
  • Når enden er god (1948)
  • Kildens utspring (1949)
  • Bakom skogen (1949)
  • Lynet slår to ganger (1951)
  • Japanese War Bride (1952)
  • Vilt blod (1952)
  • Light's Diamond Jubilee (1954) (TV)
  • Mannen uten stjerne (1955)
  • Krig og fred (1956)
  • Salomo og dronningen av Saba (1959)
  • The Metaphor (1980)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118860542, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007616, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 64528[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 32432, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Award list for King Vidor
  7. ^ «12th Berlin International Film Festival: Juries». Berlinale.de.

Eksterne lenker rediger