Kinesisk ringspill

Kinesisk ringspill (Chinese Rings) er et mekanisk puslespill. Spillet kan være av kinesisk opprinnelse og en av de eldste kjente mekaniske gåtene.

Ringspill fra Norge ca. 1900. Det skal opprinnelig ha hatt 13 ringer, nå har det 12 ringer. (Håndtaket på bøylen er byttet ut)

Etter 2 730 trekk.

Spillet består av en mobil skyttel som danner en lukket sløyfe og bevegelig ringer som holdt på plass av en stang festet til samme støtte. Hensikten er å fjerne alle ringene fra den lukkede sløyfen. Ved første trekk er det mulig å ta av opptil to ringer fra sløyfen, da kan den fjerde ringen tas av. Deretter må ringer settes på igjen før femte ring kan tas av. Prosedyren gjentas til sløyfen er løs. Omvendt prosedyre må gjøres for å få ringene tilbake på plass. Antall trekk er (2ⁿ⁺¹ – 2)/3 hvis n (n = antall ringer) er partall og (2ⁿ⁺¹ – 1)/3 hvis n er oddetall. Det vil si at om spillet har syv ringer bruker man 85 trekk, har spillet tolv ringer bruker man 2 730 trekk og tretten ringer 5 461 trekk.

Spillet ble også populært i Europa og ble forklart i oppgave 107 i Luca Paciolis (1445–1517) bok De viribus quantitatis fra 1496, det er beskrevet av Girolamo Cardano (1501–1576) i 1550-utgaven av hans bok De subtililate som bruker navnet Cardans ringer, og ble også behandlet i matematiske termer av John Wallis (1616–1703) i ca. 1685. På slutten av det syvende århundre var det blitt populær i mange europeiske land. Franske bønder brukte den til å låse kister og kalte den baguenaudier, eller «tidssløser».