Kinesisk eksportporselen
Kinesisk eksportporselen favner om et bredt spenn av porselensgjenstander som ble produsert og dekorert i Kina direkte for det øyemål å eksportere det som handelsvare til Europa og senere også til Nord-Amerika mellom 1500-tallet og 1900-tallet.
Tidlig kinesisk porselenshandel rediger
Europeiske besøkere tilo Istanbul på 1400-tallet og 1500-tallet kjøpte kinesisk porselen der.[1]
Stentøy fra 1500-tallet som ble eksportert fra Kina og til Europa omfatter blant annet Kraakporselen, Yixingstentøy, Blanc-de-Chine, Blå og hvit porselen, Famille verte, noire, jaune og rose, kinesisk Imari, heraldisk porselen og Kantonporselen. Kinesisk eksportporselen er fremfor alt av dekorativ betydning, men helt uten de symbolske betydninger som mye av porselenet for hjemmemarkedet hadde. Med unntak av den sjeldne Huashi-typen mykt stentøy, er kinesisk porselen gjennomgående svært hard. Den er laget av kinesisk leire og kinesisk porselensstein, baidunzi. Selv om små randskader og hårstråsprekker ikke er uvanlige, blir denne porselenen sjelden flekkete. Kinesisk porselen er vanligvis tynnere enn japansk porselen, og har ikke de stettmerkene som er vanligere i Japan.
På 1500-tallet begynte portugisiske handelsfolk å importere blå-og-hvit-porselen fra det sene Ming-dynasti to Europa. Dette førte til en stor handel av Kraakporselen (oppkalt etter de portugisiske handelsskip ved navn carracas). I 1602 og 1604 ble to portugisiske karracker, San Yago og Santa Catarina, erobret av nederlenderne, og lasten, med tusenvis av porselensgjenstander, ble auksjonert bort. Dette utløste en veritabel porselensmani i nye deler av Europa. Blant kjøperne var det engelske og det franske kongehus. Mange europeiske land etablerte handelskompanier for handelen med Det fjerne østen, – det viktigste var lenge Det hollandske Ostindiakompani (VOC). Handelen vedvarte til midten av 1600-tallet, da krigene i Kina da Mingdynastiet falt, forstyrret handelsforbindelsene. Da vendte de europeiske handelsfolkene seg mer mot Japan.
Kinesisk eksportporselen var høyt skattet og det knyttet seg betydelig prestisje til den; den ble gjerne avbildet i tidens nederlandske malerkunst. Illustrasjonen til høyre viser et maleri av Jan Treck med to boller i kraak-stil, sannsynligvis fra det sene Ming. Bollen i forgrunnen er av det slag som nederlenderne kalte klapmuts. Det blå pigmentet som maleren har benyttet har bleknet betydelig; da bildet vart nytt var blåfargen enda klarere.
Under Kangxi-keiserens styre (1662–1722) ble den kinesiske porselensindustri i Jingdezhen reorganisert, og snart tok porselenseksporten seg opp igjen. Nå ble det mer og mer av typene blå-og-hvit og Famille verte (og av og til Famille noire og jaune). Man dekorerte vaser, tallerkner, tekanner og sausenebb med dyre- og fuglefigurer. Blanc-de-Chine-porselen og Yixingstentøy dkulle inspirere mye av den fremvoksende europeiske porselensindustri.
Utfordringer rediger
Produksjonen av eksportrettet Jingdezhenporselen representerte store utfordringer. Den franske jesuitten Francois Xavier d'Entrecolles skrev i 1712 fra Jingdezhen at
- « ... porselenet som sendes til Europa er laget etter nye modeller som ofte er eksentriske og vanskelige å reprodusere; dersom de har den minste lille defekt blir de avvist av handelsmennene, og de forblir hos pottemakerne, ettersom de ikke får solgt dem til kineserne, for de liker ikke slike stykker.»
Varer og figurer rediger
Det var særlig fra år 1700 at handelen med kinesisk porselen med europeiske heraldiske skjold virkelig tok av. Tusener av serviser ble produsert på oppdrag etter tilsendte tegninger av heraldiske våpenskjold. Etterhvert ble slik porselen også laget for nordamerikanere. De var ofte svært intrikate og med flerfargede emaljeringer og border, skjønt det særlig senere ble vanlig med bare et mer diskret våpenskjold eller monogram. Kinesiske pottemakere kopierte også de populære japanske imariporselenstypene. Kinesisk imariporselen ble produsert for eksport til ut i annen halvdel av 1700-tallet.
Dekorasjonene var eklektiske og veltilpassede markedets interesser. Det kunne være kinesiske motiver, eller like gjerne islamske; man laget figurer av barmhjertighetens gudinne Guanyin, velstandsguden Budai, figurer med nikkende hoder, sittende munker, leende gutter, og nederlandske menn og kvinner. Man kopierte til og med fra Meissenerporselenets repertoar, som tyrolske dansere. Det ble laget figurer av fugler og dyr; særlig populære var kyr, traner, hunder. ørner, elefanter, fasaner, aper og hvalper.
Fra ca 1720 ble den nye Famille rose-palett tatt i bruk, og den fortrengte raskt den tidligere Famille verte-porselen fra Kangxiperioden. Famille rose-emaljeringer for eksportmarkedet omfattet blant annet mandarinpalett. Det ble nå populært med mønstre som tobakksblader. På denne tiden benyttet man også en teknikk kalt «skjulte» mønstre (An hua) som bare blir synlige når de holdes opp mot lys.
Fra ca 1800 får man Kantonporselen med dekorasjoner med fugler, blomster og insekter. Det finnes også mange andre slag dekorasjoner, som encre de chine eller jesuittporselen, stykker med europeiske motiver som Paris' dom og Adam og Eva.
Senere porselenshandel rediger
Handelen utviklet seg med en stadig større bredde; uavhengige handelsfolk leide seg cargoplass på det nederlandske Ostindiakompaniets skip. Særlig meget var det av porselen knyttet til tenytelsen, og middagsserviser. Ofte var det blå-og-hvit porselen, dekorert med blomster, bartrær, bambus, eller med pagodelandskaper. Noen ganger ble de senere emaljert i Nederland eller England slik at de ble enda mer dekorative.
Mot slutten av 1700-tallet begynte porselenseksporten fra Kina å avta. Det skyldtes ikke bare at europeisk smak endret seg noe, men også at den europeiske porselensindustri med sin masseproduksjon ble en stor konkurrent.
Den svært dekorative Kantonporselen ble produsert gjennom hele 1800-tallet, men kvaliteten på varene var for nedadgående. Mot slutten av århundret ble Kangxi-stilens blå og hvite porselenstype reprodusert i store kvanta, og på 1900-tallet masseproduserte man med forbilder fra omtrent alle forutgående stiltyper.
Se også rediger
Galleri rediger
-
-
Jingdezhen porselen med engelsk sølv-forgylling, 1590–1610 -
Kangxi-porselen prydet med franske hanker av forgylt bronse 1710–1720. -
Et sett med risbolle og middagstallerkener av Double Peacock Dinner Service, famille rose -
Eksporterporselen vase med et europeisk motiv, Kangxi-perioden. -
Porselensterrin med lokk, formet som en mandarinand, dekorert i overglasur emalje og forgylling, Qing-dynastiet, ca.1750-60. -
Tallerken med våpenskjold fra Gripsholm Sverige, ca. 1776 -
1800-talls porselensvase med lokk malt med overglasur emalje og forgylte Kanton eller Guangdong-provinsen -
Qing eksportporselen med europeisk kristent motiv, 1725–1735.
Referanser rediger
- ^ Meister, p 17
Litteratur rediger
- Michel Beurdeley: Porzellan aus China „Compagnie des Indes“. München 1962
- Sook Hi Park: Chinesisches Auftragsporzellan der Ostasiatischen Handelskompanie in Emden. Aurich 1973
- Geoffrey Godden: Chinesisches Exportporzellan, i: David Battie (Hrsg.): Sotheby's Grosser Antiquitäten-Führer Porzellan: Von den chinesischen Ursprüngen bis zu den Manufakturen des 20. Jahrhunderts, München 1995, s. 49–67
- Meister, Peter Wilhelm and Reber, Horst. European Porcelain of the 18th Century, 1983, Phaidon Press, ISBN 0714821977
- Valenstein, Susan G. (Desember 1989). A handbook of Chinese ceramics (revised and extended utg.). New York: The Metropolitan Museum of Art. ISBN 0-87099-514-6. Besøkt 6. januar 2015.
Eksterne lenker rediger
- A Handbook of Chinese Ceramics fra The Metropolitan Museum of Art
- Gotheborg.com Antique Chinese and Japanese Porcelain Collectors' Help and Info Page